Nynorskordboka
steinsetje, steinsette
steinsetja, steinsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å steinsetjaå steinsetje | steinset | steinsette | har steinsett | steinset! |
| å steinsettaå steinsette | steinsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| steinsett + substantiv | steinsett + substantiv | den/det steinsette + substantiv | steinsette + substantiv | steinsetjande |
| steinsettande | ||||
Tyding og bruk
dekkje overflate med stein
Døme
- steinsetje eit fortau;
- steinsetje ei grøft
- brukt som adjektiv:
- ein steinsett fjellveg;
- den steinsette moloen