Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forråde

verb

Opphav

fra lavtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- (2 og (5

Betydning og bruk

  1. opptre troløst overfor;
    Eksempel
    • forråde landet sitt;
    • bli forrådt av sin egen bror
  2. gjøre kjent;
    Eksempel
    • øynene forrådte hennes raseri;
    • ikke en mine forrådte hva han tenkte

frelser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som frelser (2, særlig brukt om Kristus
Eksempel
  • dø i troen på sin frelser;
  • Frelseren som ble forrådt av sine disipler

Nynorskordboka 1 oppslagsord

forråde

forråda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- (2 og (6

Tyding og bruk

  1. opptre trulaust mot;
    Døme
    • forråde fedrelandet;
    • forråde ein ven
  2. gjere kjend;
    Døme
    • forråde seg;
    • smilet forrådde kva ho tenkte på