Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

forplikte

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og plikt (1

Betydning og bruk

  1. få som plikt;
    binde
    Eksempel
    • avtalen forplikter partene til samarbeid;
    • være forpliktet til å betale erstatning;
    • en er forpliktet til å oppgi alle inntekter
  2. føre med seg ansvar
    Eksempel
    • adelskap forplikter;
    • det forplikter å ha fått stipend

Faste uttrykk

  • forplikte seg på
    sverge på;
    binde seg til
    • de må forplikte seg på rådende regler
  • forplikte seg til
    gjøre seg ansvarlig for noe
    • forplikte seg til å gjøre noe;
    • landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
  • føle seg forpliktet til
    føle at en er nødt til noe
    • føle seg forpliktet til å delta;
    • kjenne seg forpliktet til å hjelpe
Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev;
    • skrive bøker;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc;
    • skrive på en avhandling
  2. angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
    Eksempel
    • i dag skriver vi den 14. februar
  3. komponere
    Eksempel
    • skrive musikk som folk liker

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å være forfatter eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • sette på papiret;
      nedtegne
    • sette ned verdien på en eiendel;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbedre en tekst;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • oppta fortegnelse over;
      notere ned
    • gi igjen tidligere verdi;
      revaluere
    • være sikker på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • oppføre noe som gjeldspost for noen
    • sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for noen
  • skrive seg
    bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
    • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen
  • skrive seg bak øret
    merke seg noe
  • skrive seg fra
    stamme fra;
    datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive til
    sende brev til noen
  • skrive under på
    • godta ved sin underskrift
    • i overført betydning: (muntlig) forsikre om noe
  • skrive ut
    • forordne, pålegge
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyvalg
    • trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
    • kalle ut soldater;
      innrullere (1)
    • gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
      • han ble skrevet ut fra sykehuset
  • som skrevet står
    som alle vet
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. jamfør bindende
    Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

subskribere

verb

Opphav

fra latin ‘underskrive’

Betydning og bruk

ved underskrift forplikte seg til å kjøpe noe, særlig større bokverk som kommer ut bind- eller heftevis
Artikkelside

forplikte seg på

Betydning og bruk

sverge på;
binde seg til;
Sjå: forplikte
Eksempel
  • de må forplikte seg på rådende regler
Artikkelside

føle seg forpliktet til

Betydning og bruk

føle at en er nødt til noe;
Sjå: forplikte
Eksempel
  • føle seg forpliktet til å delta;
  • kjenne seg forpliktet til å hjelpe
Artikkelside

forplikte seg til

Betydning og bruk

gjøre seg ansvarlig for noe;
Sjå: forplikte
Eksempel
  • forplikte seg til å gjøre noe;
  • landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
Artikkelside

binde seg

Betydning og bruk

Sjå: binde
  1. forplikte seg
    Eksempel
    • binde seg til et politisk program;
    • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
    • han vil ikke binde seg til noen ennå
  2. oppføre seg ufritt;
    presse seg over evne
    Eksempel
    • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

skrive på for

Betydning og bruk

forplikte seg som kausjonist for noen;
Sjå: skrive
Artikkelside

edfeste

verb

Opphav

norrønt festa eið ‘forplikte seg til å avlegge ed’

Betydning og bruk

  1. la noen gjøre ed (1)
    Eksempel
    • vitnet ble edfestet
  2. bekrefte med ed (1)
    • brukt som adjektiv
      • et edfestet dokument
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forplikte

forplikta

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og plikt (1

Tyding og bruk

  1. påleggje som plikt;
    gjere pliktig, binde
    Døme
    • avtala forpliktar partane til samarbeid;
    • vere forplikta til å betale erstatning
  2. føre med seg ansvar
    Døme
    • namnet forpliktar;
    • det forpliktar å få stipend

Faste uttrykk

  • forplikte seg på
    sverje på;
    binde seg til
    • forplikte seg på sanninga
  • forplikte seg til
    gjere seg ansvarleg for noko
    • forplikte seg til å gjere noko;
    • landa har forplikta seg til å betale
  • kjenne seg forplikta til
    kjenne at ein er nøydd til noko
    • kjenne seg forplikta til å delta;
    • kjenne seg forplikta til å invitere alle
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

forplikte seg til

Tyding og bruk

gjere seg ansvarleg for noko;
Sjå: forplikte
Døme
  • forplikte seg til å gjere noko;
  • landa har forplikta seg til å betale
Artikkelside

kjenne seg forplikta til

Tyding og bruk

kjenne at ein er nøydd til noko;
Sjå: forplikte
Døme
  • kjenne seg forplikta til å delta;
  • kjenne seg forplikta til å invitere alle
Artikkelside

binde seg

Tyding og bruk

Sjå: binde
  1. forplikte seg
    Døme
    • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
    • ho ville ikkje binde seg til nokon
  2. oppføre seg ufritt;
    presse seg over evne
    Døme
    • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

forplikte seg på

Tyding og bruk

sverje på;
binde seg til;
Sjå: forplikte
Døme
  • forplikte seg på sanninga
Artikkelside

fråhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å halde seg frå nyting;
    Døme
    • seksuelt fråhald
  2. det å ikkje smake alkohol;
    Døme
    • forplikte seg til totalt fråhald
Artikkelside

eidfeste

eidfesta

verb

Opphav

norrønt festa eið ‘forplikte seg til å avleggje eid’

Tyding og bruk

  1. la nokon gjere eid (1, 1)
  2. stadfeste med eid (1, 1)
    Døme
    • forklaringa vart eidfesta
    • brukt som adjektiv
      • ein eidfesta lovnad
Artikkelside
Side 1 av 2