Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

fornemme

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør tysk vornemen ‘gripe, oppfatte’; av for- (2

Betydning og bruk

bli klar over noe som ikke framgår tydelig;
Eksempel
  • fornemme stemningen;
  • fornemme at noe er galt;
  • fornemme en uro
Artikkelside

fornem

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘som bør tas før andre’; av for- (1

Betydning og bruk

  1. som har stor betydning og anseelse;
    Eksempel
    • en av de fornemste forfatterne i landet
  2. av høy byrd;
    Eksempel
    • en fornem familie
  3. som har et luksuriøst eller stilfullt preg;
    Eksempel
    • et fornemt strøk i byen;
    • en fornem restaturant
  4. som har en forfinet framtoning;
    Eksempel
    • ha fornemme vaner;
    • en fornem gjest
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen;
    • jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren
Artikkelside

det gode selskap

Betydning og bruk

den fornemme og kultiverte del av samfunnet;
en toneangivende gruppe;
Eksempel
  • laget vil gjerne komme med i det gode selskap i den øverste divisjonen
Artikkelside

selskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av selle ‘kamerat’, opprinnelig ‘samling av kamerater’; jamfør norrønt selskapr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han viser seg ofte i selskap med henne;
    • vi holdt ham med selskap en stund;
    • hun har havnet i dårlig selskap;
    • han fikk seg hund for selskaps skyld
  2. sosial sammenkomst;
    Eksempel
    • vi er bedt i selskap på lørdag;
    • de holdt ofte store selskaper
  3. samling av folk;
    gruppe av mennesker
    Eksempel
    • selskapet sitter fremdeles til bords
  4. økonomisk foretak
  5. forening med et visst formål;
    Eksempel
    • et lærd selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte del av samfunnet;
    en toneangivende gruppe
    • laget vil gjerne komme med i det gode selskap i den øverste divisjonen
Artikkelside

sanse

verb

Betydning og bruk

legge merke til;
Eksempel
  • ikke sanse noen ting;
  • han sanset ikke det han leste

Faste uttrykk

  • sanse seg
    komme til seg selv
Artikkelside

høytid, høgtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hátíð; av lavtysk hochtit ‘kirkelig fest, bryllup’, opprinnelig ‘hellig tid’

Betydning og bruk

  1. større religiøs feiring
    Eksempel
    • finne fred i høytiden;
    • tilbringe høytiden med familien;
    • muslimsk høytid;
    • pynte til høytiden
  2. opphøyd, andektig stemning
    Eksempel
    • det var høytid i stemmen hans da han fortalte nyheten;
    • fornemme høytiden i formuleringene
Artikkelside

fintfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fine, fornemme folk
Artikkelside

herrefolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. folk (1) som hersker over eller kuer andre folk
    Eksempel
    • herrefolket i det ottomanske riket
  2. fornemme, velstående folk;
    overklasse
    Eksempel
    • de var for herrefolk å regne
Artikkelside

følesans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å fornemme berøring, temperatur og trykk;
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fornem

adjektiv

Opphav

frå tysk ‘som bør takast før andre’; av for- (1

Tyding og bruk

  1. som speler ei viktig rolle og har stor vyrdnad;
    Døme
    • ein av dei fornemste forfattarane i landet
  2. gjæv i rang eller byrd;
    Døme
    • ein fornem familie
  3. som har eit luksuriøst eller stilfullt preg
    Døme
    • eit fornemt strok i byen;
    • eit fornemt hotell
  4. som har ei forfina framtoning;
    Døme
    • ha fornemme vanar;
    • ein fornem gjest
Artikkelside

det gode selskap

Tyding og bruk

den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
ei leiande gruppe;
Sjå: selskap
Døme
  • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av selle ‘kamerat’, opphavleg ‘samling av kameratar’; jamfør norrønt selskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg såg han i selskap med ein framand mann;
    • kan du halde meg med selskap ei stund?
    • eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap;
    • han fekk seg hund for selskaps skuld
  2. sosial samkome;
    Døme
    • skal du ha selskap på bursdagen din?
    • vi er bedne i selskap neste helg
  3. samling av folk;
    gruppe av menneske
    Døme
    • selskapet sit til bords no
  4. økonomisk verksemd
  5. samskipnad med eit visst føremål;
    Døme
    • eit vitskapleg selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
    ei leiande gruppe
    • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside

øvst

adjektiv

Opphav

norrønt øfstr; jamfør øvre

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst eller høgast oppe;
    motsett nedst (1)
    Døme
    • dei øvste gardane i dalen;
    • øvste dekket på båten
    • brukt som adverb:
      • øvst oppe;
      • lua ligg øvst i sekken
  2. som står høgast på ein skala, i ei rangordning eller liknande
    Døme
    • øvste embetsmannen i departementet;
    • gå i øvste klassa
    1. brukt som adverb:
      • saka står øvst på dagsorden
  3. brukt som adverb: lengst framme, på den mest fornemme plassen
    Døme
    • sitje øvst ved bordet;
    • stå øvst på kyrkjegolvet
Artikkelside

finfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fine, fornemme folk;
Artikkelside

nedst

adjektiv

Opphav

norrønt neztr, opphavleg superlativ av nede; jamfør nedre (1

Tyding og bruk

  1. som er lengst nede;
    motsett øvst
    Døme
    • den nedste delen av noko
    • brukt som adverb:
      • frå øvst til nedst;
      • nedst nede
  2. brukt som adverb: som er lengst bak, på den minst fornemme plassen
    Døme
    • sitje nedst ved bordet;
    • vere nedst på rangstigen
Artikkelside