Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forfatte

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og fatte

Betydning og bruk

formulere skriftlig;
Eksempel
  • forfatte et skriv;
  • hun forfattet en roman

klageskrift

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skrift (2

Betydning og bruk

skriftlig klage (1, 2)
Eksempel
  • forfatte et langt klageskrift

utferdige

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘sende ut’, av ferdig

Betydning og bruk

forfatte, formulere (og sende ut)
Eksempel
  • utferdige et dokument, et skriv

forfatter

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av forfatte

Betydning og bruk

  1. person som skriver tekster (bøker, artikler eller lignende);
  2. person som skriver skjønnlitterære bøker
    Eksempel
    • en anerkjent forfatter;
    • jeg har lest andre bøker av den forfatteren;
    • han har oversatt flere verk av polske forfattere

forfatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk ‘innretning, ordning’; beslektet med forfatte

Betydning og bruk

  1. tilstand (2) noe eller noen befinner seg i
    Eksempel
    • de fant huset i en sørgelig forfatning;
    • han er ikke i den forfatning at han kan kjøre bil
  2. grunnleggende regler for hvordan et samfunn skal styres;
    Eksempel
    • staten har en fri forfatning

farmakope

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk poiein ‘lage, forfatte, beskrive’

Betydning og bruk

offentlig autorisert katalog om tillaging av legemidler og forskrifter om bruken av dem

dikte

verb

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. forfatte en skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnerisk med ord;
    jamfør dikt (1)
    Eksempel
    • dikte en vise;
    • dikte om livet på sjøen
  2. finne på;
    fantasere
    Eksempel
    • du dikter!
    • dikte opp en historie

avfatte

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

gi skriftlig form;
Eksempel
  • brevet var avfattet i en høflig tone;
  • dokumentet var avfattet i juridiske vendinger

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forfatte

forfatta

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og fatte

Tyding og bruk

formulere skriftleg;
Døme
  • forfatte eit skriv;
  • han forfatta ein biografi

forfatning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk ‘innretning, ordning’; samanheng med forfatte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i dårleg forfatning
  2. grunnleggjande reglar for korleis eit samfunn skal styrast;
    Døme
    • eit land med fri forfatning

forfattar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av forfatte

Tyding og bruk

  1. person som skriv tekstar (bøker, artiklar eller liknande);
    Døme
    • forfattaren av artikkelen
  2. person som skriv skjønnlitterære bøker
    Døme
    • han er ein kjend forfattar

farmakope

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk poiein ‘lage, forfatte, skildre’

Tyding og bruk

offisiell katalog med rettleiing om korleis legemiddel skal lagast til og brukast

klageskrift

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør skrift (2

Tyding og bruk

skriftleg klage (1, 2)
Døme
  • forfatte eit langt klageskrift

redigere

redigera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘setje i ein viss tilstand’

Tyding og bruk

  1. forme ut, forfatte (ei tekst)
    Døme
    • redigere eit framlegg til vedtak;
    • redigere ein ordbokartikkel
  2. leggje til rette stoffet til (og stå for utgjevinga av) avis, samleverk og liknande