Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
folkestamme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruppe folk med felles opphav
;
stamme
(
1
I
, 3)
,
folkegruppe
Artikkelside
svear
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svíar
Betydning og bruk
germansk folkestamme som opprinnelig var bosatt rundt Mälaren i Sverige
Artikkelside
tartar
,
tatar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tattarar
flertall
, opprinnelig av
tata
, tyrkisk navn på en mongolsk folkestamme, fra
gresk
Tartaros
‘helvete’
Betydning og bruk
person som hører til visse tyrkiske folk ved Volga, på Krim, i Tatarstan og Basjkortostan
Artikkelside
kimbrer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
cimber
Betydning og bruk
i oldtiden: person av en germansk folkestamme, trolig fra Jylland
Artikkelside
sakser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i eldre tid: medlem av en stor germansk folkestamme i det nordvestlige Tyskland
;
jamfør
angelsakser
person fra Sachsen i Tyskland
Artikkelside
friser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flertall
frísir
Betydning og bruk
person fra det nederlandske distriktet Friesland eller fra de tyske områdene Øst-Friesland og Nord-Friesland
om eldre forhold: person av en germansk folkestamme som bodde ved Nordsjøen
Artikkelside
østgoter
,
austgoter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
medlem av germansk folkestamme som grunnla et rike nord for Svartehavet (omkring 150–550 e.Kr.)
;
jamfør
goter
og
vestgoter
Artikkelside
vandal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
flertall
vandali
Betydning og bruk
person av en østgermansk folkestamme som
blant annet
plyndret Roma i år 455
e.Kr.
person som driver hærverk
Eksempel
vandaler
har vært på ferde på tunnelbanen
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
folkestamme
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe folk med felles opphav
;
stamme
(
1
I
, 3)
,
folkegruppe
Artikkelside
svear
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíar
Tyding og bruk
germansk folkestamme som opphavleg var busett kring Mälaren i Sverige
Artikkelside
teutonar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
teutoni, teutones
;
samanheng
med
tjod
Tyding og bruk
fram til omkring 100 f.Kr.: medlem av ei germansk folkestamme som opphavleg kom frå Jylland
Artikkelside
tartar
,
tatar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tattarar
fleirtal
,
opphavleg
av
tyrkisk
tata
, nemning for mongolsk folkestamme
;
frå
gresk
Tartaros
‘helvete’
Tyding og bruk
person som høyrer til visse tyrkiske folk ved Volga, på Krim, i Tatarstan og Basjkortostan
Artikkelside
frisar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fleirtal
frísir
Tyding og bruk
person frå det nederlandske distriktet Friesland eller frå dei tyske områda Aust-Friesland og Nord-Friesland
om eldre forhold: person av germansk folkestamme som budde ved Nordsjøen
Artikkelside
austgotar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: medlem av germansk folkestamme som grunnla eit rike ved Svartehavet (om lag 150–550 e.Kr.)
;
jamfør
gotar
og
vestgotar
Artikkelside
saksar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
saxar
(
fleirtal
) ‘saksarar’, opphavleg kanskje ‘person som ber sverd’
;
samanheng
med
saks
(
4
IV)
Tyding og bruk
i
eldre
tid: medlem av ei stor germansk folkestamme i det nordvestlege Tyskland
;
jamfør
angelsaksar
person frå Sachsen i Tyskland
Artikkelside