Bokmålsordboka
vestgoter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vestgoter | vestgoteren | vestgotere | vestgoterne |
Betydning og bruk
særlig i flertall: gotere som i folkevandringstiden grunnla et rike i Spania, men bukket under for maurerne (i 711)