Bokmålsordboka
kimbrer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kimbrer | kimbreren | kimbrere | kimbrerne |
Opphav
av latin cimberBetydning og bruk
i oldtiden: person av en germansk folkestamme, trolig fra Jylland