Avansert søk

113 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;
mest tallrik
Eksempel
  • partiet som fikk flest stemmer i valget;
  • de fleste land
  • brukt som substantiv:
    • de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

  • flest mulig
    så mange som mulig
    • vi ønsker å tilby dette til flest mulig
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

mange

adjektiv

Betydning og bruk

jamfør mang en /
  • tallrike, atskillige, ikke så få
    • det er mange skjær i sjøen – også: det er mange farer;
    • hvor mange er dere?
    • klokka er mange – det er sent;
    • mange ganger om dagen
  • som substantiv:
    • mange forlot møtet

Faste uttrykk

  • mange takk
    brukt for å uttrykke takknemlighet
    • mange takk for hjelpen

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • aviser som Aftenposten, VG, Dagbladet med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi og flere

tusen 2

determinativ kvantor

Betydning og bruk

  1. grunntallet 1000
    Eksempel
    • tusen kroner;
    • kirken er over tusen år
  2. i overført betydning: om et ubestemmelig stort tall
    Eksempel
    • tusen takk;
    • der har vi vært tusen ganger før;
    • hun har tusen ting å tenke på

Faste uttrykk

  • de tusen hjem
    hjemme hos folk flest;
    overalt (i Norge)
    • bildet henger på veggen i de tusen hjem;
    • maskinen er produsert for de tusen hjem
  • de tusen sjøers land
    Finland
  • til tusen
    helt og fullt;
    i høy grad
    • hun er patriot til tusen

de tusen hjem

Betydning og bruk

hjemme hos folk flest;
overalt (i Norge);
Se: tusen
Eksempel
  • bildet henger på veggen i de tusen hjem;
  • maskinen er produsert for de tusen hjem

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder;
    • male med den bredeste penselen
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene;
    • nå ut til et bredere publikum
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt

ufordøyelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tung å fordøye (1)
    Eksempel
    • ufordøyelig mat
  2. i overført betydning: for innviklet;
    Eksempel
    • foredraget var ufordøyelig for ikke-fagfolk
  3. i overført betydning: uakseptabel, frastøtende
    Eksempel
    • en radikalisme som er ufordøyelig for folk flest

toppskårer, toppscorer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spiller som lager flest mål (1, 10)
Eksempel
  • hun er toppskårer i serien

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ha den høyeste eller beste rangeringen
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Brann tabellen;
    • desember topper listen når det er flest branner i landet;
    • han toppet listen over de rikeste i landet
  2. overgå, slå (2, 3);
    være bedre enn
    Eksempel
    • denne bragden kan vi vanskelig toppe
  3. lage en topp på;
    plassere øverst
    Eksempel
    • topp kaken med friske bær;
    • salaten var toppet med valnøtter
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe formen
    arbeide for å få den beste fysiske formen;
    få en formtopp
  • toppe laget
    sette inn de beste
  • toppe seg
    1. stikke opp;
      lage topp
      • skyene topper seg;
      • snøen toppet seg utenfor vinduet
    2. nå et høydepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppet seg i et mord;
      • handelen topper seg i desember;
      • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg

straffesparkkonkurranse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å avgjøre en fotballkamp der noen spillere fra hvert lag bytter på å skyte straffespark og der vinneren er det laget som til slutt har skåret flest mål
Eksempel
  • kampen måtte til slutt avgjøres ved straffesparkkonkurranse

Nynorskordboka 54 oppslagsord

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ fleire

Tyding og bruk

som det er mest av i tal;
mest talrik
Døme
  • kandidaten som fekk flest røyster;
  • dei fleste land
  • brukt som substantiv
    • dei fleste har det slik

Faste uttrykk

  • flest mogleg
    så mange som mogleg
    • flest mogleg skal få delta
  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som konkurrerer om noko
    • det var mange om beinet for å få tak i billettar til konserten
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er takksam
    • mange takk for hjelpa

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling med bilete av Astrup, Backer, Kielland, Thaulow med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Sigrid Undset, Henrik Ibsen, Amalie Skram og fleire

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
    motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
    Døme
    • vere brei over akslene;
    • sjå ut over den breie fjorden;
    • ho har det breiaste smilet av alle;
    • gjere gata litt breiare
  2. med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
    Døme
    • huset er tolv meter langt og seks meter breitt
  3. som femner om mykje eller mange;
    Døme
    • eit breitt vareutval;
    • ein open, brei og sakleg debatt;
    • opptre for eit breitt publikum;
    • dei mobiliserte breie lag av folket;
    • eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
  4. Døme
    • prate brei lærdøl;
    • ho prata ei brei søritaliensk dialekt
    • brukt som adverb
      • prate breitt

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
  • vidt og breitt
    mange stader;
    overalt
    • ho hadde kontaktar vidt og breitt

tilhengjar, tilhengar

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk tohanger

Tyding og bruk

  1. person som stør ei sak, ein person, eit syn, eit tiltak eller liknande;
    Døme
    • partiet har flest tilhengjarar mellom yngre menn;
    • eg er ein sterk tilhengjar av å ta toget
  2. vogn (for transport av last) som blir dregen av eit køyretøy eller ei trekkvogn;
    Døme
    • ein traktor med tilhengjar

offentlegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. folk flest;
    Døme
    • ei kritisk offentlegheit
  2. det at noko er kjent eller tilgjengeleg for alle
    Døme
    • saka er unntatt offentlegheit;
    • offentlegheit er viktig for rettstryggleiken

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

folkedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dom (1, 2), omdøme hos folk flest;
Døme
  • få folkedomen mot seg

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin;
    • eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne

toppskårar, toppscorar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spelar som lagar flest mål (1, 10)
Døme
  • han er toppskårar i 1. divisjon