Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
115 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

flat

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Betydning og bruk

  1. lite eller ikke skrånende;
    Eksempel
    • flat mark;
    • se utover det flate landskapet;
    • huset har flatt tak;
    • veien var nokså flat;
    • sende en flat pasning
    • brukt som adverb
      • hun ligger flatt på ryggen
  2. uten store forhøyninger eller fordypninger;
    Eksempel
    • sitte på en flat stein;
    • en pram med flat bunn;
    • flat som et stuegulv;
    • slå med flat hånd
  3. tynn og bred;
    skiveformet
    Eksempel
    • en flat fisk
    • brukt som adverb
      • bli klemt flat;
      • jeg skal slå deg flat!
  4. Eksempel
    • hun ble nokså flat da hun fikk høre det
  5. Eksempel
    • flate revytekster
  6. med høy grad av likestilling og deltagelse i stedet for underordning;
    til forskjell fra hierarkisk
    Eksempel
    • flat organisering på arbeidsplassen;
    • den nye lederen varsler en flatere struktur
  7. om avgift, skatt eller lignende: som blir beregnet etter en fast prosentsats;
    til forskjell fra progressiv (2)
    Eksempel
    • flat skatt;
    • flat beskatning;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandret rente gjennom en hel periode
  • flatt batteri
    batteri som er utladet
  • flatt dekk
    dekk (på kjøretøy) som er uten luft
  • ikke fem flate øre
    ingen ting
    • hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
Artikkelside

spagat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘kløyving, skreving’

Betydning og bruk

kroppsstilling der en sitter oppreist med beina flatt mot underlaget, det ene rakt framover og det andre rakt bakover eller ett bein til hver side

Faste uttrykk

  • gå ned i spagaten
    skreve ut så beina i hele sin lengde berører underlaget
Artikkelside

plate

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lavtysk; fra gresk platys ‘flat’

Betydning og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Eksempel
    • plater av bjørkefiner
  2. flate på komfyr eller koketopp til å sette kjele eller stekepanne på
  3. rundt, skiveformet lagringsmedium for musikk;
    musikkutgivelse på slikt medium
    Eksempel
    • spille inn en plate;
    • hun anmeldte plata i avisen

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig gjentaking av noe kjent
  • slå en plate
    fortelle en skrøne;
    bløffe
Artikkelside

parti

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, fra latin; beslektet med part

Betydning og bruk

  1. del av en helhet;
    begrenset område
    Eksempel
    • på toppen av haugen er det et flatt parti;
    • særlig i partiet rundt øynene minner hun om faren
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Eksempel
    • Leonores parti ble nydelig sunget
  3. varemengde
    Eksempel
    • et parti varer
  4. gruppe av personer med felles interesser og gjøremål
    Eksempel
    • våre politiske partier
  5. omgang i spill
    Eksempel
    • spille et parti sjakk;
    • vinne partiet
  6. Eksempel
    • hun er et godt parti;
    • gjøre et godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • ta parti
    velge standpunkt;
    være enig med en av partene
    • jeg vil ikke ta parti;
    • de tar parti for den svake part;
    • hun tok parti med ledelsen
  • være på parti med
    ha felles interesser med;
    støtte
    • jeg er på parti med deg
Artikkelside

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
    • maleren bryter nytt land;
    • sjefen har erobret nytt land;
    • et siste forsøk på å vinne nytt land
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside

klemme 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør klamme

Betydning og bruk

  1. trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
    Eksempel
    • klemme noe flatt;
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • skoen klemmer
  2. gi en klem (1)
    Eksempel
    • kysse og klemme
  3. presse (2, 1) i en viss retning;
    Eksempel
    • klemme seg fram;
    • klemme seg sammen
  4. Eksempel
    • noe klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i vei
    sette i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • sette i gang for fullt
    • slå til noen
Artikkelside

flis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flís

Betydning og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noe, særlig av tre;
    Eksempel
    • være tynn som en flis;
    • få en flis i fingeren
  2. i overført betydning: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
Artikkelside

brikke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    liten plate
  2. plate eller liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass eller lignende
    Eksempel
    • en heklet brikke lå på bordet
  3. figur eller lignende til brettspill
  4. bit av puslespill
  5. i overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
    Eksempel
    • være en liten brikke i et stort spill
  6. i elektronikk: liten skive av silisium som inneholder en integrert krets;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene faller på plass
    sammenhengen blir klar;
    det blir en løsning på den kompliserte situasjonen
Artikkelside

blad

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blað

Betydning og bruk

  1. tynn, oftest flat, grønn plantedel som vokser ut fra en stengel eller en gren
    Eksempel
    • eviggrønne blader;
    • blomster og blader;
    • fotosyntesen foregår i de grønne bladene
  2. noe tynt og flatt som minner om et blad (1)
    Eksempel
    • bladet på en kniv
  3. stykke papir (med eller uten tekst) som har et visst format;
    Eksempel
    • det siste bladet i boka er borte;
    • spille fra bladet
  4. periodisk publikasjon;
    jamfør avis
    Eksempel
    • en kiosk med aviser og blader

Faste uttrykk

  • et ubeskrevet blad
    person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • to blad
    brukt om to personer med samme etternavn
    • to blad Eriksen
Artikkelside

nan

substantiv hankjønn

Opphav

fra urdu

Betydning og bruk

flatt surdeigsbrød, mye brukt til indisk og pakistansk mat
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

flat 2

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Tyding og bruk

  1. lite eller ikkje skrånande;
    Døme
    • flat mark;
    • eit bygg med flatt tak;
    • ein flat veg;
    • tomtene ligg i flatt terreng;
    • sende ei flat pasning
    • brukt som adverb
      • garden ligg flatt og fint
  2. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • ein båt med flat botn;
    • ho sette seg på den flate steinen;
    • løpe ned den flate skråninga;
    • flat som ei fjøl;
    • slå med flat hand
  3. tynn og brei;
    skiveforma
    Døme
    • ei lita flat pakke
    • brukt som adverb
      • bli klemd flat;
      • slå nokon flat
  4. Døme
    • han vart flat da vi avslørte han
  5. Døme
    • ein flat vits
  6. med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning;
    til skilnad frå hierarkisk
    Døme
    • den flate strukturen i mange norske verksemder;
    • dei fekk flatare organisering på avdelinga
  7. om avgift, skatt eller liknande: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats;
    til skilnad frå progressiv (2)
    Døme
    • flat skatt;
    • flat skattlegging;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandra rente over eit visst tidsrom
  • flatt batteri
    batteri som er utladd
  • flatt dekk
    dekk (på køyretøy) utan luft i
  • ikkje fem flate øre
    ingen ting
    • det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside

spagat

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘kløyving, skreving’

Tyding og bruk

kroppsstilling der ein sit oppreist med beina flatt mot underlaget, det eine rakt framover og det andre rakt bakover eller eitt bein til kvar side

Faste uttrykk

  • gå ned i spagaten
    skreve ut så beina tek i golvet frå foten til skrevet
Artikkelside

vidd 1, vidde 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som vidd (2

Tyding og bruk

  1. vidstrekt slette
    Døme
    • store vidder med dyrka mark
  2. flatt, ope landskap til fjells
    Døme
    • reinen held seg på vidda

Faste uttrykk

Artikkelside

skive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skífa

Tyding og bruk

tynt, flatt stykke av noko;
Døme
  • brødskive;
  • osteskive;
  • skyteskive;
  • solskive;
  • talskive;
  • urskive;
  • ei skive av metall

Faste uttrykk

  • kaste skive
    kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
    skivje (1)
Artikkelside

plate

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lågtysk; frå gresk platys ‘flat, brei’

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Døme
    • plater av bølgjeblekk
  2. flate på komfyr eller koketopp til å setje kjel eller steikjepanne på
  3. rundt, skiveforma lagringsmedium for musikk;
    musikkutgjeving på slikt medium
    Døme
    • spele inn ei plate;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent
  • slå ei plate
    fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe
Artikkelside

flis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flís

Tyding og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noko, særleg av tre;
    Døme
    • spikke fliser;
    • få flis i fingeren;
    • tynn som ei flis
  2. i overført tyding: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
Artikkelside

brikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    lita plate
  2. lita plate eller liten duk til underlag for fat, flasker, glas eller liknande
    Døme
    • setje ølglaset på ei brikke
  3. figur eller liknande til brettspel
  4. bit av puslespel
  5. i overført tyding: noko eller nokon som er ein liten del av noko større
    Døme
    • vere ei brikke i stormaktsspelet
  6. i elektronikk: lita skive av silisium som inneheld ein integrert krins;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene fell på plass
    samanhengen blir tydeleg;
    det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen
Artikkelside

blad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blað

Tyding og bruk

  1. tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel eller ei grein
    Døme
    • alltidgrøne blad;
    • blad og blom;
    • fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
  2. noko tynt og flatt som minner om eit blad (1)
    Døme
    • bladet på ein kniv
  3. stykke papir (med eller utan tekst) som har eit visst format;
    Døme
    • siste blada i boka er borte;
    • ei skriveblokk med 100 blad;
    • spele frå bladet
  4. periodisk publikasjon;
    jamfør avis (1)
    Døme
    • aviser og blad

Faste uttrykk

  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • to blad
    brukt om to personar med same etternamn
    • to blad Berg
Artikkelside

nan

substantiv hankjønn

Opphav

frå urdu

Tyding og bruk

flatt surdeigsbrød, mykje brukt til indisk og pakistansk mat
Artikkelside

sva 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svað ‘glatt stad’

Tyding og bruk

  2. flatt berg
Artikkelside
Side 1 av 6