Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

finpusse

verb

Betydning og bruk

  2. gå igjennom for siste gang for å få noe helt bra
    Eksempel
    • finpusse et manuskript
Artikkelside

slipe

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’

Betydning og bruk

  1. kvesse redskap med egg (1
    Eksempel
    • slipe en ljå på slipestein;
    • slipe en saks
  2. male trevirke til tremasse
  3. jamfør slepen
    Eksempel
    • sangstemmen hennes må slipes noe

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • slipe av hjørnene slik at de blir runde
    • fjerne (noe som er uønsket)
      • partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær
Artikkelside

retusjere

verb

Opphav

fra fransk, av re- og toucher ‘berøre’

Betydning og bruk

etterbehandle og fjerne småfeil på eller finpusse bilde eller kunstverk
Eksempel
  • retusjere et fotografi
Artikkelside

polere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. pusse eller gni en overflate (for eksempel med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
    Eksempel
    • bilen bør poleres vår og høst
  2. i overført betydning: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • et polert språk;
      • polerte manerer
Artikkelside

frisere

verb

Opphav

av fransk friser ‘krølle, kruse’

Betydning og bruk

  1. klippe, ordne og stelle hår, skjegg og lignende
    Eksempel
    • frisere håret;
    • sminke og frisere bruden
  2. klippe og forme vegetasjon
    Eksempel
    • frisere en busk
  3. i overført betydning: finpusse, forbedre, polere
    Eksempel
    • frisere et debattinnlegg
    • brukt som adjektiv
      • en frisert fjernsynsversjon;
      • bildet er altfor frisert
Artikkelside

file

verb

Betydning og bruk

  1. bruke fil (1 på;
    lage eller bearbeide med fil
    Eksempel
    • file til et jernstykke;
    • file en nøkkel;
    • file en sag
  2. Eksempel
    • file på språket
  3. Eksempel
    • file på fela
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

finpusse

finpussa

verb

Tyding og bruk

  2. gå gjennom for siste gong for å få noko heilt bra
    Døme
    • finpusse manuset
Artikkelside

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvesse (ei egg (1, 1))
    Døme
    • slipe ljåen (på slipesteinen, med brynet);
    • slipe ei saks
  2. male trevyrke til tremasse
  3. Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    • fjerne (noko som er uønskt)
      • dei har begge slipt av dei skapaste kantane etter mange års ekteskap
Artikkelside

retusjere

retusjera

verb

Opphav

frå fransk, av re- og toucher ‘røre ved’

Tyding og bruk

etterbehandle og fjerne småfeil på eller finpusse eit bilete eller kunstverk
Døme
  • retusjere eit fotografi
Artikkelside

polere

polera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
    Døme
    • han polerer bilen
  2. i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • polerte manerar;
      • eit polert språk
Artikkelside

frisere

frisera

verb

Opphav

frå fransk ‘krølle, kruse’

Tyding og bruk

  1. klippe, ordne og stelle hår, skjegg og liknande
    Døme
    • frisere håret;
    • frisere nokon;
    • frisere seg
  2. klippe og forme vegetasjon
    Døme
    • frisere hekken
  3. i overført tyding: finpusse, forbetre, polere
    Døme
    • frisere ein tekst
    • brukt som adjektiv
      • eit frisert debattinnlegg
Artikkelside

file 2

fila

verb

Tyding og bruk

  1. bruke fil (1 på;
    lage eller behandle med fil
    Døme
    • file over ei stong;
    • file ei sag
  2. Døme
    • file på formuleringa
  3. Døme
    • file på fela
Artikkelside

etterarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avsluttande arbeid etter det eigenlege arbeidet for å finpusse, utdjupe, omarbeide detaljar eller liknande;
arbeid som blir gjort i etterkant av ei hending, ofte for å reflektere over eller vurdere hendinga
Døme
  • eg er nesten ferdig, men det står att litt etterarbeid;
  • undervisningsopplegg som krev mykje førebuing og etterarbeid
Artikkelside