Avansert søk

175 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

filosofi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sofi; opprinnelig ‘kjærlighet til visdom’

Betydning og bruk

  1. vitenskap som vil finne sammenhengen og grunnprinsippene i tilværelsen
  2. filosofisk system
    Eksempel
    • Spinozas filosofi
  3. Eksempel
    • filosofien bak kriminalmeldingen

tenkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tenke;
    Eksempel
    • ha anlegg for abstrakt tenkning;
    • universitetet oppmuntrer fri og selvstendig tenkning
  2. Eksempel
    • den politiske tenkning i antikken;
    • ideen er typisk for teologisk tenkning anno 1450

taoisme

substantiv hankjønn

Opphav

av (primært han-)kinesisk dao ‘vei, norm, prinsipp

Betydning og bruk

kinesisk religion og filosofi som hovedsakelig bygger på et skrift av Laozi

kategorisk imperativ

Betydning og bruk

i filosofi: imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold;

yin

substantiv ubøyelig

Uttale

jinn

Opphav

av (primært han-)kinesisk yin ‘skyggeside’

Betydning og bruk

i kinesisk filosofi: brukt som symbol for det kvinnelige i tilværelsen;
jamfør yang

Faste uttrykk

  • yin og yang
    brukt for å uttrykke at motsetninger til sammen utgjør en enhet
    • bøkene framstår som yin og yang

yang

substantiv ubøyelig

Uttale

jang

Opphav

av (primært han-)kinesisk yang ‘solside’

Betydning og bruk

i kinesisk filosofi: brukt som symbol for det mannlige i tilværelsen;
jamfør yin

Faste uttrykk

  • yin og yang
    brukt for å uttrykke at motsetninger til sammen utgjør en enhet
    • bøkene framstår som yin og yang

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plassfå orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen!løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tretredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

realisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin realis; jamfør real (3

Betydning og bruk

  1. holdning som tar utgangspunkt i faktiske forhold
    Eksempel
    • vise en nøktern realisme;
    • virksomheten er preget av realisme og fornuft
  2. kunstretning som krever en naturtro og nøktern gjengivelse av virkeligheten;
    jamfør nyrealisme
    Eksempel
    • etter romantikken i norsk litteratur fulgte realismen
  3. i filosofi: oppfatning som bygger på at virkeligheten eksisterer uavhenging av forestillingene våre

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innen latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og virkelighet blir opphevet

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

Nynorskordboka 88 oppslagsord

filosofi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sofi; opphavleg ‘kjærleik til visdom’

Tyding og bruk

  1. vitskap som vil finne samanhengen og grunnprinsippa i tilværet
  2. filosofisk system
    Døme
    • Spinozas filosofi
  3. Døme
    • filosofien bak skulepolitikken

tenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tenkje;
    Døme
    • vere god til abstrakt tenking;
    • dei er mest opptekne av rasjonell tenking
  2. Døme
    • moderne politisk tenking;
    • ideen kjem frå tidleg historisk tenking

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’ av sophos; sjå -sof

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv som står for ei lære, åndsretning og liknande; til dømes antroposofi, filosofi og teosofi

filosofisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld filosofi (1)
    Døme
    • filosofisk doktorgrad
  2. Døme
    • filosofisk ro

filosofere

filosofera

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • filosofere over livet

filosof

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sof

Tyding og bruk

person med filosofi (1) som fag

taoisme

substantiv hankjønn

Opphav

av (primært han)-kinesisk dao ‘veg, norm, prinsipp’

Tyding og bruk

kinesisk religion og filosofi som hovudsakleg byggjer på eit skrift av Laozi

yang

substantiv ubøyeleg

Uttale

jang

Opphav

av (primært han)-kinesisk yang ‘solside’

Tyding og bruk

i kinesisk filosofi: brukt som symbol for det mannlege i tilværet;
jamfør yin

Faste uttrykk

  • yin og yang
    brukt for å uttrykkje at motsetnader til saman utgjer ei eining
    • ein treng både yin og yang

yin

substantiv ubøyeleg

Uttale

jinn

Opphav

av (primært han)-kinesisk yin ‘skuggeside’

Tyding og bruk

i kinesisk filosofi: brukt som symbol for det kvinnlege i tilværet;
jamfør yang

Faste uttrykk

  • yin og yang
    brukt for å uttrykkje at motsetnader til saman utgjer ei eining
    • ein treng både yin og yang

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))