Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

festningsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

Artikkelside

fortifisere

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • de begynte å fortifisere byen
Artikkelside

befestning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

befesˊtning

Betydning og bruk

  1. det å befeste (1) noe
    Eksempel
    • en befestning av tradisjonelle familieverdier
  2. Eksempel
    • befestningene i Ytre Oslofjord
Artikkelside

voll 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk wal ‘demning’; fra latin vallum ‘forskansning’

Betydning og bruk

lang forhøyning av jord eller murverk, bygd opp som forskansning i festningsverk eller med tanke på landskapsregulering
Eksempel
  • festningsvoll, jordvoll;
  • en gammel festning omgitt av voller og graver
Artikkelside

fortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fortificare ‘gjøre sterk’

Betydning og bruk

  2. læren om å bygge festninger og bygg slik at de best står mot våpenangrep
Artikkelside

fort 1

substantiv intetkjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Betydning og bruk

selvstendig festningsverk
Artikkelside

forsvarsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

anlegg som er utbygd til å stå imot militært angrep, festningsverk
Artikkelside

desarmere

verb

Uttale

desarmeˊre

Opphav

av fransk dés- og armer ‘væpne’

Betydning og bruk

  1. fjerne skyts fra (festningsverk eller krigsskip);
    Eksempel
    • desarmere et fartøy
  2. fjerne tennmekanismen fra
    Eksempel
    • desarmere en mine
Artikkelside

citadell

substantiv intetkjønn

Uttale

sitadelˊl

Opphav

av italiensk cittadella ‘liten by’

Betydning og bruk

sterkt indre festningsverk i en større festning
Artikkelside

bygdeborg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

primitivt festningsverk (fra folkevandringstiden)
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

festningsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

Artikkelside

skanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå italiensk av scanso ‘vern’

Tyding og bruk

  1. festningsverk, oftast av ein oppkasta jordvoll med skyttargraver, dekningsrom og liknande
    Døme
    • vere den siste på skansen – vere den siste som gjev seg;
    • bli driven frå skanse til skanse – stadig måtte gje seg, dra seg attende
  2. attarste del av øvste dekket på større fartøy;

Faste uttrykk

  • ta ein skanse
    òg: ha framgang
Artikkelside

fortifisere

fortifisera

verb

Opphav

frå latin ‘gjere sterk’

Tyding og bruk

byggje festningsverk;
Døme
  • dei måtte fortifisere øya
Artikkelside

fortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fortificare ‘gjere sterk’

Tyding og bruk

  2. læra om å byggje festningar og bygg slik at dei står best råd mot våpenåtak
Artikkelside

fort 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Tyding og bruk

sjølvstendig festningsverk
Artikkelside

forsvarsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

anlegg utbygd til å stå imot militært åtak;
Artikkelside

forskansing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forskanse
    Døme
    • forskansinga av ei stilling
  2. Døme
    • gøyme seg bak forskansinga
Artikkelside

desarmere

desarmera

verb

Uttale

desarmeˊre

Opphav

av fransk dés- og armer ‘væpne’

Tyding og bruk

  1. fjerne skyts frå (festningsverk eller krigsskip);
    Døme
    • desarmere ei festning
  2. fjerne tennmekanismen frå
    Døme
    • desarmere ei mine
Artikkelside

citadell

substantiv inkjekjønn

Uttale

sitadelˊl

Opphav

av italiensk cittadella ‘liten by’

Tyding og bruk

sterkt indre festningsverk i ei større festning
Artikkelside

bygdeborg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

primitivt festningsverk (frå folkevandringstida)
Artikkelside
Side 1 av 2