Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
fengsle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette i fengsel
vekke sterk interesse hos
Eksempel
han ble
fengslet
av personligheten hennes
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
fengslende
bok, film
Artikkelside
gripe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grípa
Betydning og bruk
ta tak i
;
trive
Eksempel
gripe
øksa
;
gripe
tak i noe
;
gutten grep ballen
;
han grep om håndleddet hennes
i overført betydning: benytte seg av
Eksempel
gripe sjansen
;
gripe mulighetene som dukker opp
fakke
Eksempel
grip tyven!
gripe
noen på fersk gjerning
gjøre sterkt inntrykk på
;
bevege, fengsle
;
jamfør
grepet
og
gripende
Eksempel
appellen grep forsamlingen
;
være sterkt grepet av noe
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjøre
hvordan skulle de gripe dette an?
gripe etter
strekke seg etter
hun grep etter en blyant
komme med
;
nevne
han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
gripe inn i hverandre
passe inn i hverandre
tannhjulene griper inn i hverandre
ha sammenheng med hverandre
historiene griper inn i hverandre
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
vi måtte gripe inn og skille partene
;
hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
gripe om seg
spre seg
;
øke i omfang
brannen grep om seg
gripe seg i noe
brått bli klar over at en er eller gjør noe
han griper seg i å lytte
;
hun skulle til å si noe, men grep seg i det
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til vold
gripe ut av lufta
påstå noe en ikke har grunnlag for
påstanden var ikke grepet ut av lufta
Artikkelside
interessere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
intéresser
,
fra
latin
interesse
;
jamfør
interesse
Betydning og bruk
vekke interesse
;
fengsle, oppta
;
jamfør
interessert
Eksempel
samtalen interesserte meg ikke
;
han er en forfatter som
interesserer
meg sterkt
Faste uttrykk
interessere seg for
ha interesse for
;
være opptatt av
hun begynte å interessere seg for politikk
Artikkelside
sette inn
Betydning og bruk
Se:
inn
plassere under tak
Eksempel
sette inn sykkelen
fengsle
Eksempel
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
Eksempel
sette inn nye vinduer
plassere på konto
Eksempel
sette inn penger i banken
la komme på trykk
Eksempel
sette inn en annonse i avisen
gni, få til å blande seg
Eksempel
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
Eksempel
sette inn støtet
;
uværet setter inn
bidra med
Eksempel
sette inn tiltak
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
Eksempel
han satte inn et mål
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
Eksempel
kom
inn
!
puste
inn
;
reise
inn
til byen
;
skipet drev
inn
mot land
;
sende inn et forslag
brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
Eksempel
gjerde
inn
en eiendom
;
pakke inn en gave
brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
Eksempel
føre inn i boka
brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
Eksempel
tørke
inn
;
skrumpe
inn
;
koke
inn
brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
Eksempel
melde seg
inn
i en forening
;
gå
inn
som medeier i firmaet
brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
Eksempel
kreve inn penger
;
hale inn en fisk
brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
Eksempel
ringe jula inn
brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
Eksempel
gni inn læret med fett
brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet
eller lignende
Eksempel
kjøre
inn
en ny bil
;
ri inn hesten
;
øve
inn
en rolle
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
et stykke inn på 1950-tallet
;
til langt inn i tjueårene
brukt som
preposisjon
: innover
;
innenfor
Eksempel
båten stevnet
inn
fjorden
;
komme
inn
døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
inn i
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
hun listet seg inn på ham bakfra
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
hun knuger barnet inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni, få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
sette inn støtet
;
uværet setter inn
bidra med
sette inn tiltak
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette seg inn i noe
orientere seg om noe
hun satte seg inn i problemet
sirkle inn
sette sirkel rundt
fange, avsløre
sirkle inn gjerningsmannen
avgrense, beskrive
sirkle inn det vesentlige
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
sovne inn
falle i søvn
dø
ta noe inn over seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
hugta
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fengsle
(2)
,
fortrylle
Eksempel
lyset i nord kan hugta en
Artikkelside
hypnotisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bringe i
hypnose
trollbinde
,
fengsle
(2)
;
jamfør
hypnotiserende
Eksempel
hun hypnotiserte alle med sitt spill
Artikkelside
tilhører
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
en som hører på, lytter
Eksempel
samle mange
tilhørere
;
fengsle
tilhørerne
Artikkelside
fortrylle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
bedåre
,
fascinere
;
bergta
(2)
,
fengsle
(2)
Eksempel
hun
fortryllet
alle i salen
Artikkelside
fengsling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å fengsle
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
fengsle
fengsla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje i fengsel
Døme
varetektsfengsle
;
bli fengsla for fire veker
vekkje interesse (hos), engasjere, fange
Døme
filmen fengsla han (sterkt)
i
presens partisipp
:
fengslande bok, film, tale
Artikkelside
gripe
gripa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grípa
Tyding og bruk
ta tak i
;
trive
Døme
gripe øksa med hendene
;
gripe nokon i kragen
;
gripe ballen i lufta
;
gripe tak i noko
;
gripe om noko
fakke
Døme
gripe tjuven på fersk gjerning
;
gripe nokon i fusk
i overført tyding: gjere bruk av
Døme
gripe sjansen
gjere sterkt inntrykk på
;
røre, fengsle, skake opp
;
jamfør
gripande
og
gripen
Døme
filmen greip meg
;
vere sterkt gripen av noko
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjere
no veit vi korleis vi skal gripe dette an
gripe etter
strekkje seg etter
gripe etter mobilen
kome med
;
nemne
gripe etter høvelege orsakingar
gripe inn i kvarandre
passe inn i kvarandre
tannhjula grip inn i kvarandre
ha samanheng med kvarandre
dei to debattane grip inn i kvarandre
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
dei vågar ikkje å gripe inn
;
han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
gripe om seg
breie seg
;
auke i omfang
finanskrisa greip om seg
gripe seg i noko
brått bli klar over at ein er eller gjer noko
han greip seg i å vere fæl mot dei
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til våpen
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside
interessere
interessera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
intéresser
,
frå
latin
interesse
;
jamfør
interesse
Tyding og bruk
vekkje interesse
;
gjere inntrykk, fengsle
;
jamfør
interessert
Døme
ingenting interesserte han
;
denne forfattaren interesserer meg sterkt
Faste uttrykk
interessere seg for
ha interesse for
;
vere oppteken av
ho interesserte seg for romforsking
Artikkelside
setje inn
Tyding og bruk
Sjå:
inn
,
setje
plassere under tak
Døme
setje
inn sykkelen
fengsle
Døme
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
Døme
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
Døme
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
Døme
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
Døme
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
Døme
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
Døme
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
Døme
setje inn ei skåring
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i noko
orientere seg om noko
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
falle i søvn
døy
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
hugta
,
hugtake
hugtaka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fengsle
(2)
,
fortrylle
;
jamfør
hugteken
og
hugtakande
Døme
ein predikant som kunne hugta folk
Artikkelside
trollbinde
trollbinda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
forgjere
(1)
med trolldom, forhekse
gjere djupt inntrykk på, gripe sterkt, fengsle, fascinere
Døme
songen trollbatt tilhøyrarane
;
sitje (som) trollbunden
Artikkelside
fascinere
,
fasinere
fascinera, fasinera
verb
Vis bøying
Uttale
fasineˊre
Opphav
frå
latin
‘forhekse’
Tyding og bruk
gripe sterkt
;
fengsle, fortrylle
Døme
boka
fascinerer
meg
brukt som adjektiv
fascinerande lesnad
Artikkelside
arrestere
arrestera
verb
Vis bøying
Uttale
aresteˊre
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
arester
‘fasthalde, hindre’
;
av
latin
ad
‘til’ og
restare
‘bli att’
Tyding og bruk
setje fast,
fengsle
(1)
mellombels (til etterforskinga er ferdig og dommen avsagd)
Døme
arrestere ein mistenkt
;
bli arrestert for fyll
syne at noko ikkje er rett
Døme
arrestere ein påstand
;
debattanten vart arrestert av ordstyraren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100