Bokmålsordboka
behefte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å behefte | behefter | behefta | har behefta | beheft! |
beheftet | har beheftet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
behefta + substantiv | behefta + substantiv | den/det behefta + substantiv | behefta + substantiv | beheftende |
beheftet + substantiv | beheftet + substantiv | den/det beheftede + substantiv | beheftede + substantiv | |
den/det beheftete + substantiv | beheftete + substantiv |
Uttale
behefˊteOpphav
fra lavtysk ‘binde fast, fengsle’Betydning og bruk
- bebyrde med gjeldsforpliktelser, især tinglyst gjeld på fast eiendom
Eksempel
- han har beheftet eiendommen sterkt;
- leiligheten er beheftet med gjeld
- forbundet med noe negativt;belemret med
Eksempel
- en prognose beheftet med usikkerhet;
- rapporten er beheftet med en rekke faktafeil