Artikkelside

Bokmålsordboka

behefte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å beheftebehefterbeheftahar beheftabeheft!
beheftethar beheftet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
behefta + substantivbehefta + substantivden/det behefta + substantivbehefta + substantivbeheftende
beheftet + substantivbeheftet + substantivden/det beheftede + substantivbeheftede + substantiv
den/det beheftete + substantivbeheftete + substantiv

Uttale

behefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘binde fast, fengsle’

Betydning og bruk

  1. bebyrde med gjeldsforpliktelser, især tinglyst gjeld på fast eiendom
    Eksempel
    • han har beheftet eiendommen sterkt;
    • leiligheten er beheftet med gjeld
  2. forbundet med noe negativt;
    belemret med
    Eksempel
    • en prognose beheftet med usikkerhet;
    • rapporten er beheftet med en rekke faktafeil