Nynorskordboka
fascinere, fasinere
fascinera, fasinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fascineraå fascinere | fascinerer | fascinerte | har fascinert | fasciner! |
| å fasineraå fasinere | fasinerer | fasinerte | har fasinert | fasiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fascinert + substantiv | fascinert + substantiv | den/det fascinerte + substantiv | fascinerte + substantiv | fascinerande |
| fasinert + substantiv | fasinert + substantiv | den/det fasinerte + substantiv | fasinerte + substantiv | fasinerande |
Uttale
fasineˊreOpphav
frå latin ‘forhekse’Tyding og bruk
gripe sterkt;
fengsle, fortrylle
Døme
- boka fascinerer meg
- brukt som adjektiv
- fascinerande lesnad