Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fet, feit

adjektiv

Opphav

norrønt feitr

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye fettstoff
    Eksempel
    • fet kost;
    • fet fisk
  2. Eksempel
    • han er tykk og fet;
    • en fet lommebok
  3. Eksempel
    • fet jord;
    • fete beiter
  4. Eksempel
    • ha en fet jobb

Faste uttrykk

  • fet ved
    ved rik på kvae eller tjære
  • fete typer
    i typografi: store, fylte bokstaver
  • ikke ha det for fett
    ha dårlig råd
  • store ord og fett flesk
    hul patos, tomme talemåter

fete, feite 2

verb

Opphav

norrønt feita

Betydning og bruk

gjøre fet;
Eksempel
  • fete opp dyr til slakt
  • brukt som adjektiv
    • fetende mat

Faste uttrykk

  • fete seg opp
    legge på seg

Nynorskordboka 53 oppslagsord

feit

adjektiv

Opphav

norrønt feitr

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje feittstoff
    Døme
    • feit mat;
    • feit olje
  2. Døme
    • han er tjukk og feit;
    • ein feit gris;
    • løna er ingenting å bli feit av;
    • ei feit lommebok
  3. Døme
    • feite lovnader;
    • feite floskler
  4. Døme
    • feit jord
  5. Døme
    • få ein feit kontrakt

Faste uttrykk

  • feit ved
    ved rik på kvae eller tjære
  • feite typar
    i typografi: tjukke, fylte bokstavar
  • ikkje ha det for feitt
    ha trong økonomi
  • store ord og feitt flesk
    tomme talemåtar

feite 2

feita

verb

Opphav

norrønt feita

Tyding og bruk

  1. gjere feit;
    Døme
    • feite opp krøtera
    • brukt som adjektiv
      • feitande kost
  2. Døme
    • feite til kniven

Faste uttrykk

  • feite seg opp
    leggje på seg

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd luft;
    jamfør tjukk (6)

slank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som slakk (2

Tyding og bruk

  1. som har ein kropp utan overflødig feitt, men som ikkje er mager;
    til skilnad frå feit (2) og tjukk (1)
    Døme
    • ha ein slank figur;
    • ein slank og smidig kropp;
    • slanke legger
  2. som har lang og smal form
    Døme
    • høge, slanke kyrkjespir;
    • ein slank furulegg
  3. om smak: som ikkje er kraftig og rikt samansett, som ikkje er fyldig (4)
    Døme
    • ein slank og syrleg kvitvin

Faste uttrykk

  • slank lommebok
    (det å ha) lite pengar
    • eit godt val for ei slank lommebok;
    • dårlegare økonomi og slankare lommebøker

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!

gjø 3, gjøde

gjøda

verb

Opphav

norrønt gǿða; av god

Tyding og bruk

  1. fôre ungdyr for å gjere dei feite;
    Døme
    • gjø opp kalvar
    • brukt som adjektiv
      • feit som ein gjødd gris

Faste uttrykk

  • gjø seg
    gjere seg feit; meiske seg

feitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg nøytrum av feit

Tyding og bruk

  1. organisk stoff av glyserol og feittsyrer;
    Døme
    • animalsk og vegetabilsk feitt;
    • mjølk med 3,5 % feitt;
    • få feitt på kroppen
  2. feitt (1) i fast eller flytande form til næringsmiddel eller teknisk bruk
    Døme
    • steikje i feitt;
    • smørje med feitt

Faste uttrykk

  • steikje i sitt eige feitt
    bli ramma av eigne tiltak
  • vere eitt feitt
    kome ut på eitt;
    vere hipp som happ

tyri

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tyri n, tyrviðr m; samanheng med tjøre (1

Tyding og bruk

daud furuved som inneheld mykje harpiks og terpentinstoff og derfor brenn lett;
feit ved

spik

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spík ‘flis’

Tyding og bruk

  1. smalt trestykke;
    stor treflis
  2. feit furuved

suvlig, suvlug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært våt;
    Døme
    • suvlig i vêret