Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
fe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
fée
,
fra
italiensk
fata
;
jamfør
fatamorgana
Betydning og bruk
kvinnelig eventyrskikkelse
Eksempel
en god fe
Artikkelside
fe
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fé
Betydning og bruk
husdyr
,
krøtter
Eksempel
folk og fe
tosk
Eksempel
ditt fe!
Faste uttrykk
norsk rødt fe
dominerende storferase i Norge
;
forkortet
NRF
Artikkelside
folk og fe
Betydning og bruk
Se:
folk
folk og (hus)dyr
Eksempel
dyrke mat til folk og fe
;
det ble kaldt for både folk og fe
hver og en
;
alle
Eksempel
både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside
norsk rødt fe
Betydning og bruk
dominerende storferase i Norge
;
forkortet
NRF
;
Se:
fe
Artikkelside
jern
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jarn, járn
Betydning og bruk
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
26
;
kjemisk symbol
Fe
Eksempel
bløtt
jern
;
en stang av
jern
;
malm som inneholder
jern
medisin som inneholder
jernforbindelser
Eksempel
ta
jern
for å øke blodprosenten
gjenstand eller redskap av jern
som etterledd i ord som
hoggjern
håndjern
skrujern
vaffeljern
energisk person
Eksempel
hun er et
jern
til å drive på
Faste uttrykk
gi jernet
gi full gass
han gir jernet på motorsykkelen
yte maksimalt
hun gir jernet som trener
ha mange jern i ilden
ha mange oppgaver samtidig
helse av jern
sterk helse
legge i jern
sette hånd- eller fotjern (på noen)
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside
folk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
folk
Betydning og bruk
gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur
;
nasjon
(1)
,
folkeslag
,
folkegruppe
,
stamme
(
1
I
, 3)
Eksempel
det norske
folk
;
folket
vårt
;
være ett
folk
;
alle folk på jorda
;
et europeisk folk
;
folket i nord
;
samiske folk
særlig i ubestemt flertall:
menneske
(2)
Eksempel
treffe
folk
;
folk
på gata
;
snakke med folk
;
be folk på middag
;
det var mange folk på bussen
;
leve av å hjelpe folk
;
unge folk
;
gamle folk
;
det kommer folk
;
her bor det folk
;
det er folk i huset
som etterledd i ord som
kjentfolk
kvinnfolk
mannfolk
i
bestemt form
entall: borgerne i et land, en by eller en bygd
;
befolkning
Eksempel
herskerne og
folket
;
være valgt til å tjene folket sitt
;
folket i bygda
;
folkets røst
;
ha tillit til folket
;
folket har talt
som etterledd i ord som
byfolk
bygdefolk
grendefolk
gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom
;
den gemene hop
,
folk flest
,
allmue
Eksempel
vanlige folk
;
en mann av folket
;
det er uro blant folk
;
få informasjonen ut til folket
;
komme folket til gode
;
ha folket i ryggen
;
være en del av folket
person i en
arbeidsstyrke
;
mannskap
Eksempel
hyre
folk
;
sjefen behandler
folkene
sine godt
;
rekruttere flere folk
gruppe personer med tilknytning til en
stand
(
1
I)
,
aktivitet
(2)
,
yrke
(
2
II)
eller lignende
Eksempel
folk i næringslivet
;
folk i musikkbransjen
som etterledd i ord som
avholdsfolk
fagfolk
kulturfolk
målfolk
pressefolk
rikfolk
sjøfolk
de fleste
;
man
(
2
II)
,
en
(
1
I
, 1)
Eksempel
folk er rare
;
folk vil ha mer fritid
;
hva skal folk tro?
skikkelig
(1)
menneske
Eksempel
når skal det bli folk av deg?
nå må vi oppføre oss som folk
Faste uttrykk
blant folk
i offentligheten
;
rundt andre mennesker
nå er vi blant folk
;
like seg best blant folk
folk flest
folk i sin alminnelighet
;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode
;
musikk for folk flest
folk og fe
folk og (hus)dyr
dyrke mat til folk og fe
;
det ble kaldt for både folk og fe
hver og en
;
alle
både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside
fefot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fe
(
2
II)
Faste uttrykk
ligge for fefot
om jord: være til nedfalls
;
udyrket
Artikkelside
surfe
verb
Vis bøyning
Uttale
surˋfe
eller
sørˋfe
Opphav
fra
engelsk
, av
surf
‘brenning’
Betydning og bruk
drive med
surfing
(1)
i overført betydning
: dra fordel av
Eksempel
partiet
surfet
på nei-bølgen
søke i datanettverk
Eksempel
surfe på internett
Artikkelside
slaktefe
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fe
(
2
II
, 1)
som er fôret opp til
slakt
(2)
;
jamfør
slaktedyr
Artikkelside
gjeldfe
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fe
(
2
II
, 1)
som er
kastrert
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
fe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
fée
,
frå
italiensk
fata
;
jamfør
fatamorgana
Tyding og bruk
overnaturleg kvinneskapnad
Døme
ei god fe
Artikkelside
fe
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fé
Tyding og bruk
krøter
,
husdyr
(særleg ku, sau og geit)
Døme
gjete feet
;
folk og fe
tosk
,
naut
(2)
Døme
ditt fe!
eg har vore eit fe!
Faste uttrykk
fe og frægd
om norrøne forhold: rikdom og ære
;
jamfør
frægd
(
1
I
, 1)
vinne fe og frægd
norsk raudt fe
dominerande storferase i Noreg
;
forkorta
NRF
Artikkelside
gjetsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gæzla
;
av
gjete
(
1
I)
Tyding og bruk
det å
gjete
(
1
I
, 1)
Døme
ta på seg gjetsla
fe som blir gjett i lag
mark for beitande dyr
Døme
fare ut i gjetsla
Artikkelside
jern
,
jarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jarn, járn
Tyding og bruk
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
26
;
kjemisk symbol
Fe
Døme
hardt jern
;
ei stong av jern
;
malm som inneheld mykje jern
medisin som inneheld jernsambindingar
Døme
ta jern for å auke blodprosenten
gjenstand eller reiskap av jern
som etterledd i ord som
brekkjern
hoggjern
skrujern
vaffeljern
energisk person
Døme
han er eit
jern
til å drive på
Faste uttrykk
gje jernet
gje full gass
han gjev jernet bak rattet
yte maksimalt
musikarane gjev jernet
ha mange jern i elden
ha mange oppgåver samtidig
helse av jern
sterk helse
leggje i jern
setje hand- eller fotjern (på nokon)
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside
folk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
folk
Tyding og bruk
gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur
;
nasjon
(1)
,
folkeslag
(1)
,
folkegruppe
,
stamme
(
1
I
, 3)
Døme
det norske folket
;
folket vårt
;
eit lite folk
;
alle folk på jorda
;
eit asiatisk folk
;
folket i nord
særleg i ubunden fleirtal:
menneske
(2)
Døme
treffe folk
;
folk på gata
;
snakke med folk
;
det var mange folk på toget
;
leve av å hjelpe folk
;
unge folk
;
gamle folk
;
det kjem folk
;
her bur det folk
;
det er folk i huset
;
vere i lag med folk
;
ute blant folk
som etterledd i ord som
kjensfolk
kvinnfolk
mannfolk
i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
Døme
tene folket sitt
;
folket i bygda
;
ha lit til folket
;
folket har talt
som etterledd i ord som
byfolk
bygdefolk
grendefolk
gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom
;
folk flest
,
allmuge
Døme
vanlege folk
;
ei kvinne av folket
;
nå ut til folket
;
kome folket til gode
;
ha folket i ryggen
;
vere ein del av folket
person i ein
arbeidsstyrke
;
mannskap
(
1
I)
, dei tilsette,
stab
(3)
Døme
leige folk
;
folk og farkost
;
rekruttere fleire folk
gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke
eller liknande
Døme
folk i næringslivet
;
folk i filmbransjen
som etterledd i ord som
båtfolk
forretningsfolk
høgrefolk
idrettsfolk
kontorfolk
kristenfolk
målfolk
rikfolk
sjøfolk
skulefolk
dei fleste
;
ein
(
1
I)
Døme
folk er rare
;
folk vil ha meir fritid
;
kva skal folk tru?
skikkeleg og sedeleg menneske
Døme
gjere folk av nokon
;
no må du oppføre deg som folk
gift par
som etterledd i ord som
kårfolk
ektefolk
sjølvefolk
Faste uttrykk
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
folk og fe
folk og (hus)dyr
dyrke mat til folk og fe
;
det vart kaldt for folk og fe
kvar og ein
;
einkvan
(2)
vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside
fefot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
fe
(
2
II)
Faste uttrykk
liggje for fefot
om jord: vere til nedfalls
;
udyrka
Artikkelside
surfe
surfa
verb
Vis bøying
Uttale
surˋfe
eller
sørˋfe
Opphav
frå
engelsk
, av
surf
‘brenning’
Tyding og bruk
drive med
surfing
(1)
i overført tyding: dra fordel av
Døme
partiet surfa på EU-skepsisen
søkje i datanettverk
Døme
surfe på internett
Artikkelside
slaktefe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fe
(
2
II
, 1)
som er fôra opp til
slakt
(2)
;
jamfør
slaktedyr
Artikkelside
gjeldfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fe
(
2
II
, 1)
som er
kastrerte
;
gjeldkrøter
Artikkelside
folk og fe
Tyding og bruk
Sjå:
folk
folk og (hus)dyr
Døme
dyrke mat til folk og fe
;
det vart kaldt for folk og fe
kvar og ein
;
einkvan
(2)
Døme
vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100