Nynorskordboka
surfe
surfa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å surfaå surfe | surfar | surfa | har surfa | surf!surfa!surfe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| surfa + substantiv | surfa + substantiv | den/det surfa + substantiv | surfa + substantiv | surfande |
Uttale
òg sørfeOpphav
frå engelsk av surf ‘brenning’Tyding og bruk
drive surfing
Døme
- ; overf: partiet surfa på neibølgja – drog fordel av, tente på