Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 14 oppslagsord

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;
noko trugande;
Døme
  • det er fare for streik;
  • det er fare på ferde;
  • det er fare for livet;
  • det er ingen fare med meg;
  • det lurar mange farar;
  • ane fred og ingen fare;
  • stå i fare for å miste noko;
  • pasienten er utanfor fare
Artikkelside

risikosport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sport der utøvarane utset seg for store farar;
  2. aktivitet som er forbunde med risiko eller uvisse
Artikkelside

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside

bobben

adjektiv

Tyding og bruk

  1. redd for små farar;
  2. stor på det;
Artikkelside

leve farleg

Tyding og bruk

utsetje seg for farar;
ta risikofylte val;
Sjå: farleg
Artikkelside

berge seg

Tyding og bruk

Sjå: berge
  1. (greie å) livnære seg
    Døme
    • ha lite å berge seg med
  2. (greie å) redde seg
    Døme
    • berge seg gjennom mange farar
  3. halde seg, styre seg
    Døme
    • eg kunne ikkje berge meg for lått
Artikkelside

verneengel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

engel som vernar mot farar og freistingar
Artikkelside

vernebu

verb

Tyding og bruk

setje (land, folk) i stand til å møte ulykker, farar eller fiendar og liknande;
i militærstell:; jamfør mobilisere
Døme
  • vernebu kysten mot oljesøl;
  • hæren var fullt vernebudd under krisa
Artikkelside

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1

Tyding og bruk

  1. passe på, ha tilsyn med, sjå etter;
    • vakte inngangen;
    • vakte nokon mot farar
  2. refleksivt:
  3. i presens partisipp:
    • vaktande auge

Faste uttrykk

  • vakte på
    halde auge med (nokon)
  • vakte seg for
    halde seg unna (noko)
Artikkelside

fjellvitregel, fjellvettregel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av fleire reglar for korleis ein bør te seg i fjellet (for å unngå farar)
Artikkelside
Side 1 av 2