Nynorskordboka
vernebu
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vernebu | vernebur | vernebudde | har vernebudd | vernebu! |
| har vernebutt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vernebudd + substantiv | vernebudd + substantiv | den/det vernebudde + substantiv | vernebudde + substantiv | vernebuande |
| vernebutt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
setje (land, folk) i stand til å møte ulykker, farar eller fiendar og liknande;
i militærstell:; jamfør mobilisere
Døme
- vernebu kysten mot oljesøl;
- hæren var fullt vernebudd under krisa