Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

fange 3

verb

Opphav

sent norrønt fanga, fra lavtysk; beslektet med fang og (2

Betydning og bruk

  1. ta med fangstredskap;
    gripe, overmanne
    Eksempel
    • fange mus;
    • vekteren prøvde å fange tyven
  2. i overført betydning: få tak i, gripe
    Eksempel
    • fange interessen;
    • fange opp en stemning;
    • fange noens blikk

fang

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fang

Betydning og bruk

  1. lengde eller bredde som armer eller vinger kan strekkes ut;
  2. rom mellom bryst og kne på person som sitter
    Eksempel
    • sitte på fanget;
    • ta barnet på fanget
  3. bør som en kan bære i famnen;
  4. emne, materiale
  5. noe som kan ta imot eller oppfange noe

Faste uttrykk

  • få i fanget
    (uventet) få ansvar for
    • forbundet har fått flere saker i fanget

fange 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av fang

Betydning og bruk

så mye som en kan ta i armene
Eksempel
  • et fange høy

Nynorskordboka 24 oppslagsord

fange 3

fanga

verb

Opphav

seint norrønt fanga, frå lågtysk; samanheng med fang og (2

Tyding og bruk

  1. ta med fangstreiskap;
    setje fast, fakke, gripe, overmanne
    Døme
    • fange sel;
    • fange ein rømling
  2. i overført tyding: få tak i, gripe
    Døme
    • fange opp signal;
    • fange interessa hos nokon

fang

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fang

Tyding og bruk

  1. lengd eller breidd som armar eller venger kan strekkast ut i;
  2. rom mellom bryst og kne på person som sit
    Døme
    • sitje på fanget;
    • setje barnet på fanget
  3. bør som ein kan bere i famnen
    Døme
    • eit fang med høy
  4. emne, tilfang, materiale
  5. noko som fangar opp noko

Faste uttrykk

  • få i fanget
    (uventa) få ansvar for
    • dei fekk mange konfliktar i fanget

fange 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fang

Tyding og bruk

bør som ein kan bere i famnen
Døme
  • eit fange med høy

mus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Tyding og bruk

  1. gråbrun smågnagar i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Døme
    • katten fanga mus
  2. folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreeining for markøren på ein dataskjerm

Faste uttrykk

  • fjellet fødde ei mus
    (etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • kattens leik med musa
    oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • stille som ei mus
    svært stille
    • han sat stille som ei mus;
    • ungane er stille som mus

klister

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. bindemiddel av stive
    Døme
    • fange fluger i klister
  2. seig skismurning
    Døme
    • smørje ski med klister

Faste uttrykk

  • sitje i klisteret
    vere fanga;
    vere i ein svært ugunstig posisjon
    • dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret

gissel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

gisˊsel

Opphav

norrønt gísl; truleg frå keltisk ‘pant’

Tyding og bruk

  1. person som blir heilt fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
    Døme
    • halde nokon som gissel;
    • ta gislar
  2. i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir heldne i ein vanskelig situasjon
    Døme
    • landet er gissel for valden;
    • ho er gissel av si eiga frykt

steng

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stengje

Tyding og bruk

  1. not (1 som er sett opp som stengsel for fisk i eit sund elle i ei vik
  2. fisk fanga i eit steng (1)
    Døme
    • eit steng på 50 skjepper musse

spøkjelsesteine, spøkelsesteine

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tom hummarteine som kan fange opp søppel eller andre sjødyr eller fiskar
Døme
  • krabbar kan bli fanga i spøkjelsesteiner

snare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt snara

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap av metalltråd eller tvinna hestetagl for (små)vilt (er no forbode å bruke i Noreg)
    Døme
    • snare med rennelykkje;
    • setje snarer;
    • fange ryper og hare i snare
  2. Døme
    • leggje snarer for nokon;
    • bli fanga i si eiga snare

sitje i klisteret

Tyding og bruk

vere fanga;
vere i ein svært ugunstig posisjon;
Sjå: klister
Døme
  • dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret