Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fan 1

substantiv hankjønn

Uttale

fænn eller  fæn

Opphav

fra engelsk , kortform av fanatic ‘fanatiker’

Betydning og bruk

ivrig beundrer;
jamfør fans
Eksempel
  • hun er fan av Brann;
  • han har alltid vært fan av Elvis;
  • popartister får brev fra fans over hele verden

fan 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som faen (1

Betydning og bruk

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

  1. personifikasjon av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
    Eksempel
    • hun fryktet verken Gud eller Fanden
  2. Eksempel
    • fanden ta deg!
    • se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv

fanken, fankeren

substantiv hankjønn

Opphav

trolig med lavtysk diminutivssuffiks -ken; av fan (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • fanken heller;
  • det er fanken ikke lett

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  3. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen

fanbrev

substantiv intetkjønn

Opphav

av fan (1

Betydning og bruk

brev fra en fan (1;

blodfan

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ivrig, trofast fan (1

fanklubb

substantiv hankjønn

Opphav

av fan (1

Betydning og bruk

klubb for fans av person, gruppe eller lignende
Eksempel
  • melde seg inn i fanklubben

fans

substantiv hankjønn

Uttale

fanns eller  fænns

Opphav

opprinnelig flertall av fan (1

Betydning og bruk

tilhengerskare til en person, gruppe eller lignende
Eksempel
  • fansen møtte opp på konserten

Nynorskordboka 11 oppslagsord

fan 1

substantiv hankjønn

Uttale

fænn eller  fæn

Opphav

frå engelsk , kortform av fanatic ‘fanatikar’

Tyding og bruk

ivrig beundrar;
jamfør fans
Døme
  • han er fan av Viking;
  • dei var fans av serien;
  • fanane storma mot bilen til popstjerna

fan 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som faen (1

Tyding og bruk

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han fryta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

fanken

substantiv hankjønn

Opphav

truleg med lågtysk diminutivssuffiks -ken; av fan (2

Tyding og bruk

Døme
  • det var som fanken!

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

fanbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brev frå ein fan (1;

blodfan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ivrig, trufast fan (1

hardnakka

adjektiv

Opphav

jamfør -nakka

Tyding og bruk

  1. om person: som ikkje let seg påverke eller endre;
    som ikkje vik frå haldningane eller prinsippa sine
    Døme
    • dei er hardnakka pasifistar;
    • ein hardnakka fan av artisten
    • brukt som adverb
      • han stod hardnakka på sitt
  2. om kamp eller forsvar: uthaldande, seig
    Døme
    • gjere hardnakka motstand
    • brukt som adverb
      • kjempe hardnakka
  3. om noko leitt eller ubehageleg: som ikkje vil gje seg;
    Døme
    • ein hardnakka influensa;
    • eit hardnakka rykte

hardbarka

adjektiv

Opphav

opphavleg perfektum partisipp av barke (2

Tyding og bruk

  1. om person: forherda, tøff, hardhuda (2)
    Døme
    • ein hardbarka kar;
    • hardbarka kriminelle
  2. svært interessert i eller dedikert til ei sak;
    som ikkje vik frå
    Døme
    • ein hardbarka fan av serien;
    • hardbarka skeptikarar

fanklubb

substantiv hankjønn

Opphav

av fan (1

Tyding og bruk

klubb for fans av person, fotballag eller liknande
Døme
  • starte fanklubb for ei popstjerne