Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
ense
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
enza
;
sideform til
anse
(
1
I)
Betydning og bruk
legge merke til
;
bry seg om
;
ta hensyn til
Eksempel
hun
enset
ikke bråket
;
han
enset
ikke innvendingene
;
de
enset
meg ikke
Artikkelside
mæte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meta
‘måle, verdsette, respektere’
;
av
svensk
mäta
‘måle’
Betydning og bruk
akte
(3)
,
verdsette
(2)
;
bry seg om
;
ense
Eksempel
de mætte det ikke
Artikkelside
ta notis av
Betydning og bruk
ense, bry seg om
;
Se:
notis
Artikkelside
notis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
‘kunnskap, underretning’, av
notus
‘bekjent’
Betydning og bruk
kort opptegnelse, kort melding
Eksempel
det stod en
notis
om ulykken i avisen
Faste uttrykk
ta notis av
ense, bry seg om
Artikkelside
ha øre for
Betydning og bruk
ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
;
Se:
øre
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en skal høre mye før
ørene
faller av!
–
brukt for å uttrykke sterk forundring
eller
ergrelse
fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
Eksempel
vaske seg i
ørene
;
ha voks i
ørene
;
få dotter i
ørene
øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
låne en
øre
–
lytte til en
;
ikke tro sine egne
ører
;
tale for døve
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans
;
jamfør
musikkøre, språkøre
Eksempel
ha
øre
for musikk, for god språkføring
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
gå inn det ene øret og ut av det andre
blir glemt like fort som en hører det
ha skarpe ører
ha god hørsel
ha øre for
ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
i gjeld til opp over ørene
med svært stor gjeld
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke være tørr bak ørene
(
egentlig
om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
ikke ørens lyd å få
mye støy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
å få høre, få greie på (noe)
med et halvt øre
(lytte) uten å høre skikkelig etter
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
spisse ørene
høre godt etter
tute ørene fulle med
stadig ta opp igjen
eller
mase (på noen) (om noe)
vende det døve øret til
ikke ville høre
være lutter øre
lytte velvillig
Artikkelside
vørde
,
vøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
virða
;
beslektet
med
verdi
Betydning og bruk
akte
,
respektere
Eksempel
han blir mindre vørdt enn de andre
;
hun
vørder
ikke noen ting
ense, bry seg om
Eksempel
du skal ikke
vørde
slikt snakk
;
hun
vørder
ikke å svare ham
Artikkelside
fornemme
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
jamfør
tysk
vornemen
‘gripe, oppfatte’
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
bli klar over noe som ikke framgår tydelig
;
ense
Eksempel
fornemme
stemningen
;
fornemme at noe er galt
;
fornemme en uro
Artikkelside
bemerke
verb
Vis bøyning
Uttale
bemerˊke
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
ense, legge merke til
Eksempel
ingen
bemerket
fraværet hans
;
gjøre seg
bemerket
–
vekke oppsikt
uttale seg om
;
komme med innvendinger imot, tilføye
Eksempel
tillat meg å
bemerke
at …
;
som ovenfor
bemerket
;
i parentes
bemerket
;
ingen hadde noe å
bemerke
til lovforslaget
Artikkelside
anse
1
I
verb
Vis bøyning
Uttale
anˋse
Opphav
norrønt
ansa
,
anza
Betydning og bruk
gi akt (på), legge merke (til),
ense
respektere
(1)
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
ense
ensa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
enza
;
sideform til
anse
Tyding og bruk
leggje merke til
;
gje akt på
;
anse
(1)
Døme
eg enste ikkje på det
;
ho enser knapt kvar ho er
bry seg om
;
ta omsyn til
;
anse
(2)
Døme
han enser ingen ting
;
dei enser han ikkje
gjere alvor av
;
bry seg med
Døme
skal vi ense å gjere det?
røre, kome borti
;
gå laus på
Døme
ikkje ens kniven!
gaupa hadde berre enst det eine lammelåret
Artikkelside
mæte
mæta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
meta
‘måle, verdsetje, vørde’
;
av
svensk
mäta
‘måle’
Tyding og bruk
akte
(3)
,
vyrde
(
2
II
, 1)
;
bry seg om
;
ense
(2)
Døme
ho var ikkje mykje mætt
;
dei mætte det ikkje
Artikkelside
ta notis av
Tyding og bruk
ense, bry seg om
;
Sjå:
notis
Artikkelside
notis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘kjennskap, kunnskap’, av
notus
‘kjend’
Tyding og bruk
stutt skriftleg melding
Døme
det stod berre ein notis om ulykka i avisa
Faste uttrykk
ta notis av
ense, bry seg om
Artikkelside
anse
ansa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ansa, anza
Tyding og bruk
gje akt (på), leggje merke (til), ense
Døme
dei ansa oss ikkje
vyrde
(
2
II)
Faste uttrykk
anse etter
halde auge med
Artikkelside