Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ense

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse (1

Betydning og bruk

legge merke til;
bry seg om;
ta hensyn til
Eksempel
  • hun enset ikke bråket;
  • han enset ikke innvendingene;
  • de enset meg ikke

mæte

verb

Opphav

norrønt meta ‘måle, verdsette, respektere’; av svensk mäta ‘måle’

Betydning og bruk

Eksempel
  • de mætte det ikke

ta notis av

Betydning og bruk

ense, bry seg om;
Se: notis

notis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘kunnskap, underretning’, av notus ‘bekjent’

Betydning og bruk

kort opptegnelse, kort melding
Eksempel
  • det stod en notis om ulykken i avisen

Faste uttrykk

  • ta notis av
    ense, bry seg om

ha øre for

Betydning og bruk

ense etter, bry seg om (noe); ha sans for;
Se: øre

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av!brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en ørelytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig

vørde, vøre

verb

Opphav

norrønt virða; beslektet med verdi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han blir mindre vørdt enn de andre;
    • hun vørder ikke noen ting
  2. ense, bry seg om
    Eksempel
    • du skal ikke vørde slikt snakk;
    • hun vørder ikke å svare ham

fornemme

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør tysk vornemen ‘gripe, oppfatte’; av for- (2

Betydning og bruk

bli klar over noe som ikke framgår tydelig;
Eksempel
  • fornemme stemningen;
  • fornemme at noe er galt;
  • fornemme en uro

bemerke

verb

Uttale

bemerˊke

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. ense, legge merke til
    Eksempel
    • ingen bemerket fraværet hans;
    • gjøre seg bemerketvekke oppsikt
  2. uttale seg om;
    komme med innvendinger imot, tilføye
    Eksempel
    • tillat meg å bemerke at …;
    • som ovenfor bemerket;
    • i parentes bemerket;
    • ingen hadde noe å bemerke til lovforslaget

anse 1

verb

Uttale

anˋse

Opphav

norrønt ansa, anza

Betydning og bruk

  1. gi akt (på), legge merke (til), ense

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ense

ensa

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse

Tyding og bruk

  1. leggje merke til;
    gje akt på;
    Døme
    • eg enste ikkje på det;
    • ho enser knapt kvar ho er
  2. bry seg om;
    ta omsyn til;
    Døme
    • han enser ingen ting;
    • dei enser han ikkje
  3. gjere alvor av;
    bry seg med
    Døme
    • skal vi ense å gjere det?
  4. røre, kome borti;
    gå laus på
    Døme
    • ikkje ens kniven!
    • gaupa hadde berre enst det eine lammelåret

mæte

mæta

verb

Opphav

norrønt meta ‘måle, verdsetje, vørde’; av svensk mäta ‘måle’

Tyding og bruk

Døme
  • ho var ikkje mykje mætt;
  • dei mætte det ikkje

ta notis av

Tyding og bruk

ense, bry seg om;
Sjå: notis

notis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘kjennskap, kunnskap’, av notus ‘kjend’

Tyding og bruk

stutt skriftleg melding
Døme
  • det stod berre ein notis om ulykka i avisa

Faste uttrykk

  • ta notis av
    ense, bry seg om

anse

ansa

verb

Opphav

norrønt ansa, anza

Tyding og bruk

  1. gje akt (på), leggje merke (til), ense
    Døme
    • dei ansa oss ikkje

Faste uttrykk

  • anse etter
    halde auge med