Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

endelse

substantiv hankjønn

ending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

siste del av et ord som enten markerer grammatisk funksjon eller lager et nytt ord av et eksisterende ord;
Artikkelside

etterstaving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

siste staving (2) i et ord;
Eksempel
  • forstaving og etterstaving;
  • ‘kjærlighet’ har etterstavingen ‘-het’
Artikkelside

diminutivendelse

substantiv hankjønn

diminutivending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: endelse som betegner en mindre form av det som hovedordet betegner
Eksempel
  • ‘-ett’ i ‘diskett’ er en diminutivendelse
Artikkelside

bøyningsendelse, bøyingsendelse

substantiv hankjønn

bøyningsending, bøyingsending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: endelse som danner en bøyd (3 form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører;
til forskjell fra avledningsendelse
Eksempel
  • i ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsendelse
Artikkelside

avledningsendelse, avleiingsendelse

substantiv hankjønn

avledningsending, avleiingsending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: endelse, suffiks som danner nye ord;
Eksempel
  • ‘-ing’ og ‘-else’ er avledningsendelser
Artikkelside

a-endelse

substantiv hankjønn

a-ending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

endelse på -a i bøyingsformer;
jamfør a-form og a-infinitiv
Eksempel
  • ‘boka’, ‘kasta’ har a-endelse
Artikkelside

resiprokt verb

Betydning og bruk

verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere;
Eksempel
  • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
Artikkelside

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk staffieren med, fransk endelse; jamfør staffere

Betydning og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjøre noe vakrere eller skjule noe;
    forskjønnende ytre ramme
    Eksempel
    • bare tjene som staffasje;
    • fri for staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, plante eller gjenstander som er satt inn i landskapsmaleri for å gi det liv;
    dekorativ utsmykning
Artikkelside

sterk bøyning

Betydning og bruk

om verb i germanske språk: bøying uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
jamfør svak bøyning;
Se: sterk
Eksempel
  • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
Artikkelside

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord