Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
60 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
emne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efna
Betydning og bruk
arbeide på
;
lage,
forme
(1)
Eksempel
emne
en skje
;
emne
til et skaft
ha i sinne
;
begynne, forberede
Eksempel
emne
på et arbeid
utvikle seg
;
tegne til
Eksempel
være emnet til noe stort
Artikkelside
emne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efni
;
samme opprinnelse som
evne
(
1
I)
Betydning og bruk
naturlig
eller
grovt tildannet stykke til å lage noe av
;
råstoff
,
virke
(
1
I
, 2)
Eksempel
del deigen opp i 15
emner
;
finne et godt emne til økseskaft
som etterledd i ord som
brødemne
fysisk materiale
;
stoff
(2)
,
substans
(2)
som etterledd i ord som
næringsemne
sak som en tar for seg
;
tema
(1)
;
del av et fag
Eksempel
et innfløkt
emne
;
ta opp et
emne
;
emnet
er utdebattert
;
dette er
emne
for diskusjon
;
finne nye
emner
å skrive om
;
undervise i flere emner
som etterledd i ord som
samtaleemne
stridsemne
det som noe utvikler seg av
;
begynnelse
,
kime
(
1
I)
som etterledd i ord som
fruktemne
frøemne
person som har forutsetning for
eller
er tiltenkt å bli noe bestemt
Eksempel
finne et godt emne til ny direktør
som etterledd i ord som
kongsemne
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
med ett
plutselig
med én gang
straks
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
treske langhalm
Betydning og bruk
gjenta og gjenta det samme kjedelige emnet
;
tvære ut
;
Se:
langhalm
Artikkelside
langhalm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hel, uhakket
halm
Faste uttrykk
treske langhalm
gjenta og gjenta det samme kjedelige emnet
;
tvære ut
Artikkelside
kursorisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
cursor
‘løper’
Betydning og bruk
rask og overflatisk
Eksempel
han har bare kursorisk kunnskap om emnet
brukt som adverb
han leste kursorisk gjennom sakspapirene
Faste uttrykk
kursorisk pensum
pensum
(1)
som en bare trenger å lære overflatisk
;
til forskjell fra
statarisk pensum
Artikkelside
bevege
verb
Vis bøyning
Uttale
beveˊge
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
flytte på
;
få til å røre på seg
Eksempel
vinden
beveger
bladene på trærne
gjøre inntrykk på
;
begeistre
Eksempel
brevet
beveget
meg sterkt
;
hennes flammende appell
beveget
hele salen
overtale
;
tilskynde
Eksempel
hun greide å
bevege
ham til å slutte å røyke
Faste uttrykk
bevege seg
røre eller flytte på seg
jorden
beveger
seg omkring sola
;
skal vi
bevege
oss videre?
hunder har behov for å bevege seg fritt
i overført betydning: flytte oppmerksomheten
bevege
seg utenfor emnet
Artikkelside
bevege seg
Betydning og bruk
Se:
bevege
røre eller flytte på seg
Eksempel
jorden
beveger
seg omkring sola
;
skal vi
bevege
oss videre?
hunder har behov for å bevege seg fritt
i overført betydning: flytte oppmerksomheten
Eksempel
bevege
seg utenfor emnet
Artikkelside
alt i ett
Betydning og bruk
Se:
en
stadig
Eksempel
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
Eksempel
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
Artikkelside
vidde
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vídd
;
av
vid
Betydning og bruk
område
,
areal
;
flat, åpen (fjell)strekning
Eksempel
store, snødekte
vidder
;
reinen holder seg på vidda
;
Hardangervidda
i overført betydning
:
Eksempel
komme (ut) på
viddene
–
komme bort fra utgangspunktet, emnet; rote seg bort
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
emne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
efni
;
same opphav som
evne
(
1
I)
Tyding og bruk
naturleg
eller
grovt utforma stykke til å lage noko av
;
råstoff
,
vyrke
(
2
II)
Døme
del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar
;
ho øksa emne til ei skei
som etterledd i ord som
brødemne
fysisk materiale
;
stoff
(1)
,
to
(
2
II
, 1)
,
substans
(2)
Døme
faste emne
;
vatn er eit flytande emne
som etterledd i ord som
fargeemne
næringsemne
sak som ein tek for seg
;
tema
(1)
;
del av eit fag
Døme
eit viktig emne
;
drøfte eit emne
;
saka vart eit emne for debatt
;
ta munnleg eksamen i emnet
som etterledd i ord som
samtaleemne
stridsemne
det som noko utviklar seg av
;
byrjing
(1)
,
kime
(
1
I)
Døme
dette er emne til noko stort
som etterledd i ord som
fruktemne
frøemne
person som er eigna
eller
etla til å bli noko særskilt
Døme
han er eit godt emne
som etterledd i ord som
kongsemne
Artikkelside
langhalm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
heil, uhakka
halm
Faste uttrykk
treskje langhalm
ta opp att og opp att det same keisame emnet
;
tvære ut
Artikkelside
treskje langhalm
Tyding og bruk
ta opp att og opp att det same keisame emnet
;
tvære ut
;
Sjå:
langhalm
Artikkelside
avgrense
avgrensa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere grense for
Døme
gjerdet avgrensar eigedomen
halde innanfor visse grenser
;
bestemme omfanget av
Døme
avgrense jaktområdet
;
avgrense skogbrannen
;
avgrense emnet for oppgåva
;
avgrense seg
brukt som adjektiv:
avgrensa taletid
Artikkelside
malm
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
malmr
;
samanheng
med
male
Tyding og bruk
bergart med så mykje (tung)metall i at det løner seg å vinne det ut
Døme
bryte malm
som etterledd i ord som
jernmalm
koparmalm
metallblanding der kopar er det viktigaste emnet
indre ved i trestammer
;
kjerneved
i overført tyding:
kjerne
(4)
,
kraft
(
1
I
, 9)
Artikkelside
tekst
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
textr
m
eller
texti
m
;
frå
latin
‘vev’
Tyding og bruk
(skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
Døme
filmtekst
;
lovtekst
;
teksta er uleseleg
;
teksta til eit bilete
del, utsnitt av
tekst
(
1
I
, 1)
Døme
kommentere ei tekst til eksamen
;
gå vidare i teksta
;
halde seg til, gå ut over teksta
–
det som gjeld emnet
utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
Døme
teksta i dag er frå Salmane
;
leggje ut teksta
skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
Døme
grunntekst
;
originaltekst
;
ei gresk tekst med omsetjing
skriftleg framstilling som utgjer det originale
eller
eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar
og liknande
)
Døme
ei bok med lite tekst og mykje bilete
redaksjonelt stoff i avis
;
jamfør
tekstreklame
ord til ein melodi
Døme
operettetekst
;
visetekst
;
popmelodi med norsk tekst
i typografi: stor skriftgrad
;
20-punkts kegel
Faste uttrykk
lese nokon teksta
irettesetje nokon
læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside
frå før
Tyding og bruk
frå tidlegare (av), allereie
;
Sjå:
før
Døme
eg kjenner henne frå før av
;
kva kan du om emnet frå før?
Artikkelside
på folketunga
Tyding og bruk
i omtale
;
Sjå:
folketunge
Døme
ordet levde på folketunga
;
emnet var ofte på folketunga
Artikkelside
gransking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å granske
;
undersøking
,
forsking
,
etterrøking
(2)
Døme
gransking av tilhøva
;
drive granskingar i emnet
;
granskinga har avdekt ein del svakheiter
som etterledd i ord som
bibelgransking
lækjargransking
Artikkelside
historikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kort historisk framstilling, oversyn
Døme
litt historikk om emnet
;
ein stutt historikk over det nordiske samarbeidet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100