Avansert søk

37862 treff

Bokmålsordboka 18457 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

elle

verb

Betydning og bruk

utpeke deltaker til lek ved hjelp av en ramse som begynner med ‘elle melle’
Eksempel
  • det er hennes tur til å elle

opprevet, oppreven

adjektiv

Opphav

av foreldet opprive ‘gjøre nervøs’

Betydning og bruk

  1. som er revet hull på eller har skrammer
    Eksempel
    • fillete og opprevne klær;
    • være helt opprevet i ansiktet
  2. ute av seg;
    fortvilt, sjokkert
    Eksempel
    • hun var opprevet etter den tragiske ulykken

eh

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
Eksempel
  • eh, si meg, er du herfra?
  • det var noe jeg, eh, hadde lyst til å spørre deg om

øh

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
Eksempel
  • jeg har foretatt en større, øh, gransking av saken;
  • flere av gjestene kan være litt, øh, fine på det

æh

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje

rocke

verb

Betydning og bruk

danse eller spille rock
Eksempel
  • bandet kan fremdeles rocke

nyskapning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

noe nytt som er skapt eller laget
Eksempel
  • ordet er en nyskapning i norsk

nyskaping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

nyskapning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skape eller lage noe nytt
Eksempel
  • legge til rette for nyskapning i privat sektor

Nynorskordboka 19405 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Døme
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir

noaord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av polynesisk noa- ‘allmenn, ikkje heilag’

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord ein nyttar som erstatning for eit ord ein reknar for å vere farleg eller skadeleg å nemne;
jamfør tabuord
Døme
  • 'Gamle-Eirik' eller 'hinmannen' er noaord for 'djevelen'

kompliment

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Uttale

komplemanˊg

Opphav

same opphav som komplement

Tyding og bruk

  1. rosande omtale retta til ein person;
    Døme
    • gje komplimentar;
    • ho fekk ein kompliment for dialekten sin
  2. om eldre forhold: bukk eller neiing for å uttrykkje vørdnad

godord 2, gòdord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt goðorð

Tyding og bruk

om norrøne forhold: embete eller styringsområde til ein gode (1

godord 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. venleg ord eller omtale;
    Døme
    • få berre godord for arbeidet;
    • han sparte ikkje på godorda
  2. Døme
    • de brukte godordet ‘hinmannen’ for ‘djevelen’

parenkym

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk para- og enkhyma; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. hos dyr: væskerikt cellevev i indre organ, til dømes i lever, lunger, milt eller nyrer
  2. hos planter: vev av levande, mjuke celler, til dømes i stenglar og blad;

tankfly

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tank

Tyding og bruk

fly (3 der lasterommet er oppdelt i tankar for frakt av væske eller masse
Døme
  • både helikopter og tankfly deltek i arbeidet med å sløkkje skogbrannen

flise 1

flisa

verb

Tyding og bruk

dele eller skjere opp i fliser;
gjere flisete;
Døme
  • flise opp veden

Faste uttrykk

  • flise seg
    bli flisete
    • skolissa flisa seg opp i enden

flette 3

fletta

verb

Opphav

norrønt flétta

Tyding og bruk

  1. rive bork (av);
    Døme
    • flette av borken
  2. rive hud eller skinn av;
    Døme
    • flette ein kalv

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

  1. sno (3 to eller fleire trådar eller liknande saman;
    slyngje
    Døme
    • tvinne saman to trådar;
    • tvinne ein tråd;
    • tvinne barten sin;
    • snøret har tvinna seg;
    • tvinne seg som ein ål
  2. i overført tyding: flette (4, 2) saman
    Døme
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltottar/fingrar
    brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
    • ho sat berre der og tvinna tommeltottar;
    • bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar