Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33643 treff

Bokmålsordboka 16338 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – eller – se verken (2;
    • enten – eller – se enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • nå eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking
Artikkelside

elle

verb

Betydning og bruk

utpeke deltaker til lek ved hjelp av en ramse som begynner med ‘elle melle’
Eksempel
  • det er hennes tur til å elle
Artikkelside

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som norrønt slǿgð ‘list, sluhet’

Betydning og bruk

  1. det å lage gjenstander av tre (eller metall)
    Eksempel
    • drive med sløyd og treskjæring
  2. tidligere betegnelse for skolefag der en lærer å lage gjenstander av for eksempel tre, metall eller papp
    Eksempel
    • mange likte sløyd bedre enn matematikk
  3. i bestemt form entall: rom som brukes til undervisning i sløyd (2);
    Eksempel
    • en krakk laget på sløyden
Artikkelside

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

slumreknapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knapp på vekkeklokke eller lignende som får klokka til å ringe på nytt en liten stund etter at alarmen er slått av
Artikkelside

slokne, slukne

verb

Opphav

norrønt slokna

Betydning og bruk

  1. slutte å brenne eller lyse
    Eksempel
    • bålet har sloknet;
    • lampa sloknet
  2. Eksempel
    • stjernene sloknet
  3. miste sin glans
    Eksempel
    • øynene hennes sloknet;
    • smilet slokner i ansiktet
  4. i overført betydning: sovne
    Eksempel
    • jeg hadde sloknet fullt påkledd
  5. i overført betydning: slutte å leve;
    Eksempel
    • hunden sloknet i armene hans
  6. gå i stå;
    stanse
    Eksempel
    • motoren sloknet
Artikkelside

slokke, slukke

verb

Opphav

norrønt sløkkva

Betydning og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Eksempel
    • slokke lyset;
    • hun slokker lampen;
    • de har slokket brannen;
    • de slokket bålet
  2. Eksempel
    • lykta slokker ikke ordentlig
  3. få til å forsvinne
    Eksempel
    • slokke et håp
  4. brukt som adjektiv: uten liv og glans
    Eksempel
    • blikket var tomt og slokket
  5. gjøre svakere eller mindre;
    gjøre slutt på;
    Eksempel
    • slokke tørsten;
    • prøve å slokke sine sorger med alkohol
Artikkelside

nytid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i geologi: nyeste avsnitt i jordas utviklingshistorie som strekker seg fra 66 millioner år tilbake i tid til nå;
  2. i bestemt form: perioden etter middelalderen, fra omkring 1500 til vår tid;
    nyere eller moderne tid
    Eksempel
    • nytiden har gjort sitt inntog på bygdene
Artikkelside

askepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Betydning og bruk

  1. som egennavn: karakter i folkeeventyr som blir sett ned på og må jobbe hardt, men som ender med å vinne prinsens hjerte
    Eksempel
    • Askepott og den onde stemoren
  2. i overført betydning: person som opplever lignende status eller hendelser som hovedkarakteren i eventyret om Askepott
    Eksempel
    • kjenne seg som en askepott
Artikkelside

slags

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av slag (2

Betydning og bruk

  1. som er av et visst slag (2
    Eksempel
    • du skal ha så mange slags takk;
    • hva er dette slags dyr?
    • det var fire slags kaker til kaffen
  2. som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
    Eksempel
    • en slags båt;
    • det kan vel kalles en slags hytte

Faste uttrykk

  • all slags
    av alle typer, av alle slag;
    allslags
    • all slags mat;
    • hun var redd for alle slags fugler
  • den slags
    av et visst slag;
    slikt
    • den slags vær holder hun seg hjemme i;
    • den slags mennesker skal du holde deg unna
  • hva slags
    hvilken type
    • hva slags ost liker du best?
    • hva slags inngrep er det snakk om?
  • mange slags
    av eller med flere ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til salgs
Artikkelside

Nynorskordboka 17305 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annan – einkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknande – jamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus
Artikkelside

smakfull

adjektiv

Tyding og bruk

som vitnar om god estetisk eller kunstnarleg smak (5);
estetisk tiltalande
Døme
  • huset hadde ei smakfull innreiing
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein
Artikkelside

sløe

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som norrønt slǿða ‘kjole, kjortel med slep og lange ermar’

Tyding og bruk

fiskereiskap som stengjer heilt eller delvis ei elv og fangar fisken som kjem nedover med straumen
Artikkelside

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside

sluttstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste midtre stein i ein boge eller ei kvelving av mur
  2. noko som avsluttar eit (større) arbeid eller ei verksemd
    Døme
    • sluttsteinen på verket
Artikkelside

slumpetreff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

tilfeldig og uventa hending eller samantreff;
jamfør treff (2)
Døme
  • ved eit slumpetreff kom ho med i laget
Artikkelside

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som sløgd

Tyding og bruk

  1. det å lage ting av tre (eller metall)
    Døme
    • drive med sløyd og handarbeid
  2. tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av til dømes tre, metall eller papp
    Døme
    • ha to veker sløyd
  3. i bunden form eintal: rom som blir nytta til undervisning i sløyd (2);
    Døme
    • elevane laga dørskilt på sløyden
Artikkelside

slumreknapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knapp på vekkjarklokke eller liknande som får klokka til å ringje på nytt ei lita stund etter at alarmen er slått av
Artikkelside
Side 1 av 1731