Avansert søk

35796 treff

Bokmålsordboka 17421 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – ellerse verken (2;
    • enten – ellerse enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking

elle

verb

Betydning og bruk

utpeke deltaker til lek ved hjelp av en ramse som begynner med ‘elle melle’
Eksempel
  • det er hennes tur til å elle

utsteder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller insitusjon som utsteder offisielle dokument, skriv og lignende

utferdigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å utarbeide eller sende ut offisielt dokument, skriv og lignende;

utferdige

verb

Opphav

fra lavtysk opphavlig ‘sende ut’, jamfør ferdig

Betydning og bruk

lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov eller lignende;
Eksempel
  • utferdige en forskrift;
  • politiet utferdiget flere forelegg

blowout

substantiv hankjønn

Uttale

blåoˊaot

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

ukontrollert utblåsning (2) av olje eller gass;

snø igjen

Betydning og bruk

bli fylt med eller dekket av snø;
Se: snø
Eksempel
  • skisporet var snødd igjen

snåptur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kort tur eller besøk;

hurtigkobling, hurtigkopling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

enhet på redskap, rør eller lignende som gjør at en raskt kan koble noe sammen

snødag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag da det faller mye snø, eller det ligger mye snø
Eksempel
  • sesongens første snødager førte til såpeglatte veier;
  • på vinterens beste snødager er mange folk på fjellet

Nynorskordboka 18375 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annaneinkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknandejamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus

album

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin albus ‘kvit’; i tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. bok til å samle bilete, frimerke og liknande i
    Døme
    • lime inn bilete i albumet
  2. samling av songar eller musikkstykke, gjeve ut digitalt eller som éin eller fleire cd-ar eller lp-ar i eitt omslag
    Døme
    • bandet har gjeve ut sitt første album;
    • eit album med Elvis-songar
  3. teikneseriehefte som er limt i ryggen
    Døme
    • han har alle albuma med Asterix

herde 2

herda

verb

Opphav

norrønt herða; av hard

Tyding og bruk

  1. gjere hard eller hardare
    Døme
    • herde stål
  2. gjere hardfør eller motstandsfør
    Døme
    • herde kroppen;
    • herde seg i motgang
  3. våge seg til, få seg til, halde ut;
    gidde, tole
    Døme
    • eg herder ikkje å ta i det;
    • eg herder meg ikkje ut i slikt vêr

Faste uttrykk

  • herde på
    drive på, henge i
    • la oss herde på ei stund til

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

utskrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller institusjon som skriv ut dokument, skriv eller liknande;

utferding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage eller sende ut offisielt dokument, skriv og liknande;

utferde

utferda

verb

Tyding og bruk

lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov eller liknande;
Døme
  • utferde dokument;
  • politiet utferda bøter til råkøyrarane

utferdar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller institusjon som ferdar ut offisielle dokument, skriv eller liknande;

helle/slå olje på elden

Tyding og bruk

gjere raseriet eller konflikten større;
gjere vondt verre;
Sjå: olje
Døme
  • myndigheitene heller olje på elden;
  • utsegna slo olje på elden

chat, chatt

substantiv hankjønn

Uttale

tsjætt

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. uformell, skriftleg kommunikasjon mellom to eller fleire personar på internett
  2. stad på internett der ein chattar