Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

gjennom fransk; fra latin exceptio ‘unntak’

som er helt utenom det vanlige, særlig i positiv forstand;

substantiv hankjønn

person som snakker
Eksempel
- talere av romanske språk
person som holder tale (1, 4);
en som er flink til å tale (2, 4)
Eksempel
- være taler på landsmøtet;
- hun var en eksepsjonell taler;
- jeg er ingen taler
person som deltar i debatt eller lignende
Eksempel
- det står sju talere på lista;
- være enig med siste taler

adjektiv

gjennom fransk; frå latin exceptio ‘unntak’

som er heilt utanom det vanlege, særleg i positiv forstand;