Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

dumrian

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk dummerjan ‘dumme Jan’

Betydning og bruk

dum person, tosk
Eksempel
  • du er ingen dumrian

noksagt

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘det er sagt nok (resten skjønner en selv)'

Betydning og bruk

dumrian, tosk, sinke
Eksempel
  • han følte seg som en noksagt blant alle spesialistene

kujon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk coglione ‘testikkel, dumrian’; av latin coleus ‘testikkelpung’

Betydning og bruk

Eksempel
  • du er en kujon!

idiot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idiotes ‘privatmann, uvitende person’, av idios ‘egen’

Betydning og bruk

  1. person som oppfører seg svært dumt;
    Eksempel
    • den idioten kjørte mot rødt lys;
    • jeg er en idiot når det gjelder teknikk
  2. brukt som skjellsord: dumrian, tosk (2)
    Eksempel
    • se deg for, din idiot!
  3. i sammensetninger: person med svært ensidige interesser

klodrian

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; beslektet med kludre , etter mønster av dumrian

Betydning og bruk

klossete person;

grobian

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk latinisering av grob ‘grov’, trolig med tilknytning til navnet Jan; jamfør dumrian

Betydning og bruk

grov, ubehøvlet fyr, råtamp

dummepeter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dum person;
Eksempel
  • han er en skikkelig dummepeter

dummenikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dum person;
Eksempel
  • bli seende ut som en dummenikk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dumrian

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk dummerjan ‘dumme Jan’

Tyding og bruk

dum person, tosk
Døme
  • du er ingen dumrian

noksagt

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘det er sagt nok (resten skjønar ein sjølv)'

Tyding og bruk

dumrian, tosk
Døme
  • han vart framstilt som eit null og ein noksagt

kujon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk coglione ‘testikkel, dumrian’; av latin coleus ‘testikkelpung’

Tyding og bruk

Døme
  • du er ein kujon!

idiot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idiotes ‘privatmann, uvitande person’, av idios ‘eigen’

Tyding og bruk

  1. person som oppfører seg svært dumt
    Døme
    • den idioten køyrde mot raudt lys;
    • eg er ein idiot når det gjeld teknikk
  2. brukt som skjellsord: dumrian, tosk
    Døme
    • din idiot!
  3. i samansetningar: person som har svært einsidige interesser

klodrian

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; samanheng med kludre , etter mønster av dumrian

Tyding og bruk

klossete person;

dummepeter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dum person;
Døme
  • ho var ikkje nokon dummepeter

dummenikk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

dum person;
Døme
  • oppføre seg som ein dummenikk

ålehovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hovud av ål;
òg om menneske: dumrian, tosk