Bokmålsordboka
grobian
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grobian | grobianen | grobianer | grobianene |
Opphav
fra tysk latinisering av grob ‘grov’, trolig med tilknytning til navnet Jan; jamfør dumrianBetydning og bruk
grov, ubehøvlet fyr, råtamp