Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

dogg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

dugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dǫgg

Betydning og bruk

vanndamp fra lufta som har fortettet seg ved avkjøling
Eksempel
  • doggen på marka;
  • forsvinne som dogg for sola
Artikkelside

dugg 2

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • ikke det/et dugg
    (etter svensk) ikke det minste
    • hun er ikke det dugg overrasket;
    • jeg husket ikke et dugg av pensum
Artikkelside

dogge 2, dugge

verb

Opphav

norrønt dǫggva; av dogg (1

Betydning og bruk

dekke eller bli dekket med dogg (1
Eksempel
  • det dogger på vinduene;
  • brilleglassene dogget
Artikkelside

danne seg

Betydning og bruk

Sjå: danne
  1. bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
    Eksempel
    • det dannet seg kø ved billettluka;
    • det danner seg dugg på ruta;
    • det kommer til å danne seg skorpe på såret
  2. få en viss mental forestilling (2) eller oppfatning
    Eksempel
    • danne seg et bilde av situasjonen;
    • slite med å danne seg en mening om noe;
    • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

ikke det/et dugg

Betydning og bruk

(etter svensk) ikke det minste;
Se: dugg, dugg
Eksempel
  • hun er ikke det dugg overrasket;
  • jeg husket ikke et dugg av pensum
Artikkelside

danne

verb

Opphav

jamfør hvordan og likedan

Betydning og bruk

  1. få noe til å oppstå, lage (1)
    Eksempel
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • det er behov for å danne en teori
  2. gi noe en bestemt form eller et bestemt utseende, forme (1)
    Eksempel
    • de dannet en sirkel;
    • solstrålene danner en vifte
  3. Eksempel
    • danne et nytt politisk parti;
    • danne et aksjeselskap;
    • statene har dannet en allianse
  4. Eksempel
    • danne grunnlaget for vurderingen;
    • hendelsene danner et mønster;
    • danne baktropp;
    • danne utgangspunkt for en diskusjon

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
      oppstå
      • det dannet seg kø ved billettluka;
      • det danner seg dugg på ruta;
      • det kommer til å danne seg skorpe på såret
    • få en viss mental forestilling (2) eller oppfatning
      • danne seg et bilde av situasjonen;
      • slite med å danne seg en mening om noe;
      • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

sol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sól, beslektet med latin sol; gresk helios

Betydning og bruk

  1. det sentrale legemet i vårt planetsystem
    Eksempel
    • jorden kretser om sola;
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • vi så ikke sola i hele ferien – hadde skyet vær;
    • snu seg med sola – i samme retning som sola tilsynelatende går;
    • når man snakker om sola, så skinner den – sagt når en nylig omtalt dukker opp
    • himmellegeme som er midtpunkt i et planetsystem, fiksstjerne
      • Melkeveiens myriader av soler
    • lysende punkt
      • få en smell så en ser både sol og måne
  2. Eksempel
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • forsvinne som dugg for sol – fordufte raskt og sporløst
  3. blid, strålende jente eller kvinne

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
Artikkelside

forsvinne

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

bli borte, komme bort
Eksempel
  • forsvinne som dugg for sola;
  • forsvinne i vrimmelen;
  • hun forsvant for meg;
  • han er sporløst forsvunnet;
  • forsvinn!
Artikkelside

bedugget, bedugga

adjektiv

Uttale

bedugˊget

Opphav

av foreldet bedugge ‘dekke med dugg’

Betydning og bruk

lettere beruset
Eksempel
  • beduggede nittenåringer på nachspiel
Artikkelside

rosmarin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin av ros ‘dugg’ og marinus ‘hav-'

Betydning og bruk

velluktende plante i leppeblomstfamilien, Rosmarinus officinalis
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord