Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

doven

adjektiv

Opphav

norrønt dofinn; beslektet med døv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dovne elever
  2. smakløs (1), ufrisk
    Eksempel
    • dovent øl
Artikkelside

slaraffenland

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk Schlaraffenland; av Schlaraffe ‘doven person’

Betydning og bruk

lykkelig land der en får alt uten å arbeide
Artikkelside

flau

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘matt, veik’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • flau vin;
    • en ost med flau smak
  2. som er eller viser at noen er pinlig berørt;
    Eksempel
    • bli flau over noe;
    • en flau tenåring;
    • flau latter
  3. som gjør en skamfull;
    Eksempel
    • en flau affære;
    • dette var flaut
  5. Eksempel
    • fortelle flaue vitser

Faste uttrykk

  • flau vind
    vind med hastighet 0,3–1,5 m/s
Artikkelside

døv

adjektiv

Opphav

norrønt daufr; beslektet med doven

Betydning og bruk

  1. som mangler hørsel
    Eksempel
    • være døv fra fødselen av
    • brukt som substantiv:
      • blinde og døve
  2. i overført betydning: som ikke tar hensyn til kritikk eller motforestillinger
    Eksempel
    • være fullstendig døv for motargumenter;
    • ledelsen er døv for kritikk

Faste uttrykk

  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre etter
    • typisk deg å vende det døvet øret til;
    • vi kan ikke lenger snu det døve øret til
Artikkelside

dovne

verb

Opphav

norrønt dofna; av doven

Betydning og bruk

  1. bli midlertidig følelsesløs
    Eksempel
    • foten dovnet av;
    • foten dovnet bort
  2. miste karbondioksidinnholdet og den friske smaken
    Eksempel
    • drikk ølet før det dovner

Faste uttrykk

  • dovne seg
    late seg, drive dank
Artikkelside

sullik

substantiv hankjønn

Opphav

av sulle (2 og -ik som i fyllik

Betydning og bruk

doven, uordentlig fyr
Artikkelside

slåp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slápr; beslektet med slapp

Betydning og bruk

doven person;
Artikkelside

slask

substantiv hankjønn

Opphav

av slaske

Betydning og bruk

doven og upålitelig person;
Eksempel
  • han er en slask
Artikkelside

slark 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slarke

Betydning og bruk

doven person;
dagdriver, latsabb
Artikkelside

slapp

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk slap ‘kraftlaus’

Betydning og bruk

  1. som ikke er stram;
    som henger løst
    Eksempel
    • seilene hang slappe;
    • slappe tøyler;
    • en slapp holdning
    • brukt som adverb:
      • armene hang slapt ned
  2. trøtt, veik
    Eksempel
    • slapp i beina;
    • et slapt håndtrykk
  3. doven (1), likeglad, lat
    Eksempel
    • en slapp fyr;
    • være slapp på skolen
  4. lite effektiv
    Eksempel
    • kontrollen var slapp
  5. preget av liten etterspørsel;
    treg
    Eksempel
    • aksjemarkedet er slapt for tiden
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

doven

adjektiv

Opphav

norrønt dofinn; samanheng med dauv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein blir doven i varmen
  2. Døme
    • doven mat;
    • dove øl
  3. om lem: kjenslelaus, kraftlaus, bortdovna
    Døme
    • doven i foten
Artikkelside

dove 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dissande grunn med blaut gjørme under;
Artikkelside

umakredd

adjektiv

Tyding og bruk

som skyr å gjere meir enn det som absolutt trengst;
redd for ekstra bry;
Døme
  • ho er ikkje umakredd akkurat
Artikkelside

lasen

adjektiv

Opphav

norrønt lasinn; samanheng med engelsk lazy ‘doven’

Tyding og bruk

  1. laus i festa;
    Døme
    • ein lasen stige;
    • eit lase bord
  2. sliten, utsliten;
    Døme
    • ei lasen bok
Artikkelside

søyen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. varm og fuktig;
    som det dampar av
  2. tung og doven;
    Døme
    • fisken er søyen
  3. tung, svær;
    hardhendt, ofseleg
Artikkelside

slakk 2, slak

adjektiv

Opphav

norrønt slakr

Tyding og bruk

  1. som skrånar svakt;
    nesten flat
    Døme
    • ei slakk skråning;
    • det er tungt å sykle opp slake bakkar
  2. ikkje brå eller krapp
    Døme
    • ein slakk sving
  3. i overført tyding: langsam, slapp
    Døme
    • den fine sommaren gjorde at det vart slakt sal av regnklede
  4. som heng slapt;
    ikkje strak eller stram
    Døme
    • ei slakk line
  5. Døme
    • slak og doven
Artikkelside

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
    Døme
    • ròten fisk;
    • rotne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. lite sterk, veik, kraftlaus, morken
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • han er ròten – duger ikkje i slagsmål eller styrkeprøve
  4. Døme
    • hesten er ròten
  5. moralsk forderva, korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn
Artikkelside

flau

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘matt, veik’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flau vin;
    • flau smak
  2. som skjemmest eller syner at nokon skjemmest;
    Døme
    • bli flau over noko;
    • ein flau unggut;
    • eit flautt smil
  3. som gjer ein skamfull;
    Døme
    • ei flau sak;
    • dette var flautt
  5. Døme
    • flau vits

Faste uttrykk

  • flau vind
    vind med styrke 0,3–1,5 m/s
Artikkelside

dovne

dovna

verb

Opphav

norrønt dofna; av doven

Tyding og bruk

  1. miste kjensle i kortare tid;
    Døme
    • foten har dovna;
    • dovne bort
  2. miste karbondioksidinnhaldet og den friske smaken;
    Døme
    • ølet dovnar
  3. ta av, minke, veikne, spakne
    Døme
    • kreftene dovnar;
    • lyden dovnar;
    • lyset dovnar;
    • motet dovnar;
    • vinden dovnar av

Faste uttrykk

  • dovne seg
    late seg, drive dank
Artikkelside

dauv, døv

adjektiv

Opphav

norrønt daufr; samanheng med doven

Tyding og bruk

  1. som manglar høyrselssansen
    Døme
    • vere dauv på eine øyret
    • brukt som substantiv:
      • ei foreining for dauve og høyrselshemma
  2. i overført tyding: som ikkje tek omsyn til oppmodingar
    Døme
    • vere dauv for alle bøner;
    • leiinga er dauv for kritikk
  3. doven (2), lite salt;
    Døme
    • dauv smak
  4. tung (i kroppen);
    i ulag
  5. om lyd: hol, dump (3

Faste uttrykk

  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • vende det dauve øyret til
    ikkje vilje høyre etter
    • typisk leiaren å vende det dauve øyret til;
    • vi kan ikkje snu det dauve øyret til meir
Artikkelside
Side 1 av 4