Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

distansere

verb

Uttale

distanseˊre; distangseˊre

Opphav

fra fransk; av distanse

Betydning og bruk

gå forbi, overgå (1)
Eksempel
  • distansere konkurrentene med 50 meter;
  • i sporet distanserte nordmannen de andre

Faste uttrykk

  • distansere seg
    ta avstand fra noen eller noe
    • distansere seg fra et synspunkt;
    • han distanserte seg fra forhandlingene

forholde seg til

Betydning og bruk

  1. ta stilling til;
    ta hensyn til;
    Eksempel
    • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
    • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
    • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
  2. ha et bestemt forhold (4) til;
    relatere til
    Eksempel
    • tre forholder seg til seks som en til to

hipster 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

ung person som er opptatt av nye og ukonvensjonelle trender, og som er ironisk distansert fra vanlige oppfatninger i samtiden

forholde

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk ‘holde tilbake, holde fast på’

Faste uttrykk

  • forholde seg til
    • ta stilling til;
      ta hensyn til;
      håndtere
      • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
      • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
      • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
    • ha et bestemt forhold til;
      relatere til
      • tre forholder seg til seks som en til to
  • forholde seg
    • oppføre seg
      • forholde seg rolig
    • være en sammenheng;
      ha seg;
      være (2
      • det forholder seg slik at sykdom henger sammen med livsstil

Nynorskordboka 2 oppslagsord

distansere

distansera

verb

Uttale

distanseˊre; distangseˊre

Opphav

frå fransk; av distanse

Tyding og bruk

gå forbi, overgå (1), vere betre enn
Døme
  • ho distanserte dei to konkurrentane bak;
  • bli distansert med 20 meter

Faste uttrykk

  • distansere seg
    syne avstand frå nokon eller noko
    • distansere seg frå eit synspunkt;
    • dei distanserte seg frå alt

hipster 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ung person som er oppteken av nye og ukonvensjonelle trendar, og som er ironisk distansert til vanlege oppfatningar i samtida