Bokmålsordboka
distansere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å distansere | distanserer | distanserte | har distansert | distanser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
distansert + substantiv | distansert + substantiv | den/det distanserte + substantiv | distanserte + substantiv | distanserende |
Uttale
distanseˊre eller distangseˊreOpphav
fra fransk; av distanseBetydning og bruk
gå forbi, overgå (1)
Eksempel
- distansere konkurrentene med 50 meter;
- i sporet distanserte nordmannen de andre
Faste uttrykk
- distansere segta avstand fra noen eller noe
- distansere seg fra et synspunkt;
- han distanserte seg fra forhandlingene