Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dissentere

verb

Opphav

fra latin ‘ha en annen mening’

Betydning og bruk

ha eller hevde avvikende mening;
komme med dissens
Eksempel
  • unngå å dissentere for å bremse rettsutviklingen
Artikkelside

dissenter

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;
Eksempel
  • når dissentere blir brakt til taushet
Artikkelside

dissens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør dissentere

Betydning og bruk

avvikende uttalelse eller særvotum fra et mindretall;
Eksempel
  • dommen ble vedtatt under dissens;
  • forslaget ble vedtatt uten dissens;
  • det var dissens på to punkter i innstillingen;
  • studentrepresentantene tok dissens på saken;
  • det var dissens blant dommerne
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dissentere

dissentera

verb

Opphav

frå latin ‘ha ei anna meining’

Tyding og bruk

ha eller hevde avvikande meining;
kome med dissens
Døme
  • ein dommar dissenterte
Artikkelside

dissens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør dissentere

Tyding og bruk

dissenterande votum eller særvotum frå eit mindretal
Artikkelside