Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
108 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

disse 3

verb

Opphav

trolig beslektet med dirre

Betydning og bruk

  1. sette i huskende bevegelse
    Eksempel
    • disse barnet
  2. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Eksempel
    • kjenne gulvet disse under seg
  3. gynge opp og ned eller fram og tilbake i en disse (1;
    Eksempel
    • unger liker å disse
Artikkelside

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset
Artikkelside

disse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innretning (1) til å disse (3, 3) i eller på;
Eksempel
  • få en ekstra puff i dissa
Artikkelside

disse 2

pronomen

Opphav

opphavlig av de (2; norrøn femininum nominativ og akkusativ þessar, m nominativ þessir, nøytrum nominativ og akk þessi

Betydning og bruk

  1. flertall av denne, dette;
    jamfør de (2
  2. i utbrudd:
    Eksempel
    • disse barna!
  3. nedsettende:
    Eksempel
    • hun er en av disse yrkesdemonstrantene

Faste uttrykk

  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
Artikkelside

udrøy, udryg

adjektiv

Betydning og bruk

som fort tar slutt;
jamfør drøy (1)
Eksempel
  • pengene er udrøye i disse tider
Artikkelside

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nysgjerrige’; jamfør kuriøs

Betydning og bruk

merkverdig ting;
Eksempel
  • han samler på kuriositeter;
  • forslaget framstod som en kuriositet;
  • som en kuriositet nevnte hun at hun snakket elleve språk

Faste uttrykk

  • for kuriositetens skyld
    for moro skyld;
    som en artig tilleggsopplysning
    • de nevnte bare disse sakene for kuriositetens skyld
Artikkelside

stråmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. utstoppet figur av halm, særlig brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling påtar seg det formelle ansvar for en transaksjon, tvilsom spekulasjon eller lignende;
    jamfør stråkvinne
  3. retorisk grep der en vrir på motstanderens synspunkter for deretter å argumentere mot disse
    Eksempel
    • politikeren setter opp en stråmann som avledningsmanøver
Artikkelside

stråle 2

verb

Betydning og bruk

  1. sende ut stråler;
    lyse, skinne;
    Eksempel
    • sola stråler;
    • stråle av glede
  2. Eksempel
    • disse mobiltelefonene stråler mest
  3. spre seg
    Eksempel
    • varmen strålte fra opphetede vegger;
    • fra plassen stråler gatene ut i alle retninger
  4. uttrykke glede;
    være i godt humør
    Eksempel
    • øynene deres strålte av lykke;
    • barna strålte etter forestillingen
Artikkelside

torturredskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. redskap eller instrument brukt til tortur (1)
  2. gjenstand som oppfattes som (for) ubehagelig
    Eksempel
    • disse skoene er rene torturredskaper
Artikkelside

sammenheng

substantiv hankjønn

Opphav

av henge (1

Betydning og bruk

  1. det at noe henger sammen;
    Eksempel
    • stå i sammenheng med noe;
    • være unik i europeisk sammenheng;
    • det var god sammenheng mellom kapitlene;
    • aviklingen av bedriften har sammenheng med økonomien;
    • det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden;
    • det er ingen sammenheng mellom disse tilfellene;
    • se noe i den store sammenhengen;
    • få kunnskap om sammenhengen mellom støy og tap av hørsel
  2. klar tankegang;
    orden
    Eksempel
    • det var ikke sammenheng i foredraget
  3. omgivelse, plass
    Eksempel
    • sitatet var revet ut av sin sammenheng
  4. måte noe henger sammen på
    Eksempel
    • en må være fagmann for å forstå sammenhengen
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

disse 2

dissa

verb

Opphav

truleg samanheng med dirre

Tyding og bruk

  1. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Døme
    • magen dissar
  2. setje i huskande rørsle
    Døme
    • disse barnet
  3. gynge opp og ned eller att og fram i ei disse (1;
    Døme
    • ungane liker å disse
Artikkelside

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko
Artikkelside

disse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innretning (1) til å disse (2, 2) i eller på;
Døme
  • få ein ekstra dytt i dissa
Artikkelside

gidde 2

gidda

verb

Opphav

samanheng med gidd (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gidde på handa;
    • gidde med hovudet
  2. Døme
    • brua giddar
  3. Døme
    • stå og gidde;
    • sitje og gidde
Artikkelside

s.d.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for sjå denne (dette, disse)
Artikkelside

scones

substantiv hankjønn

Uttale

skåons eller skåns

Opphav

frå engelsk; jamfør skonrok

Tyding og bruk

Døme
  • nybakte scones;
  • disse sconesane er med rosiner
Artikkelside

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

  1. drive, jage;
    hive, slengje (2);
    Døme
    • føyse nokon unna;
    • vinden føyser saman snøen
  2. Døme
    • elva føyser fram;
    • røyken føyste fram
  3. drive på hardt og uvyrde
    Døme
    • føyse ifrå seg arbeidet
  4. Døme
    • føyse ungen på fanget
Artikkelside

dysse 1

dyssa

verb

Opphav

samanheng med disse (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dysse noko i hop
  2. Døme
    • dysse barnet
Artikkelside

applisere

applisera

verb

Uttale

apliseˊre

Opphav

av latin applicare, av ad ‘til’ og plicare ‘bøye’

Tyding og bruk

måte (3, 1) til, tilpasse, bruke
Døme
  • disse kriteria er vanskelege å applisere i praksis
Artikkelside