Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

denotere

verb

Uttale

denoteˊre

Opphav

av latin de- og notare ‘være uttrykk for / merke (ut)'; jamfør de-

Betydning og bruk

angi et språklig uttrykks referanse i den virkelige verden;

til forskjell fra konnotere

Eksempel

‘løve’ denoterer et stort kattedyr med gulbrun pels, men konnoterer gjerne majestetisk makt

denotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av denotere

Betydning og bruk

konstant eller nøytralt begrepsinnhold;

til forskjell fra konnotasjon

Eksempel

ord med lik denotasjon kan ha ulik konnotasjon

Nynorskordboka 2 oppslagsord

denotere

denotera

verb

Uttale

denoteˊre

Opphav

av latin de- og notare ‘vere uttrykk for / merkje (ut)'; jamfør de-

Tyding og bruk

peike ut referansen til eit språkleg uttrykk i den verkelege verda;

til skilnad frå konnotere

Døme

‘hjarte’ denoterer ein muskel som pumpar blod rund i kroppen, men blir gjerne brukt som eit symbol for kjærleik

denotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av denotere

Tyding og bruk

konstant eller nøytralt omgrepsinnhald;

til skilnad frå konnotasjon

Døme

‘hund’ og ‘bikkje’ har same denotasjon, men for mange har ‘bikkje’ ei negativ sidetyding