Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

dekorere

verb

Uttale

dekoreˊre

Opphav

gjennom fransk, fra latin decorare; jamfør dekor

Betydning og bruk

  1. pryde, pynte;
    utsmykke
    Eksempel
    • dekorere et bord;
    • Chagall har dekorert taket i Paris-operaen
  2. tildele en orden;
    Eksempel
    • bli dekorert med St. Olavs-medaljen

stukk

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk stucco, opphavlig germansk ‘hard skorpe’; beslektet med stykke (1

Betydning og bruk

masse av kalk og gips brukt til å overtrekke og dekorere tak og vegger med

staffere

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av italiensk stoffa ‘stoff’

Betydning og bruk

dekorere (med malte figurer og lignende);
jamfør utstaffere

utsmykke

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det nye rådhuset skal utsmykkes
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en vakkert utsmykket sal

decoupage

substantiv intetkjønn

Uttale

dekopaˊsj

Betydning og bruk

teknikk der en bruker lakk for å dekorere en flate med motiv fra servietter eller lignende

forsire

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

utsmykke, dekorere, særlig med ornamenter
Eksempel
  • forsire en dør
  • brukt som adjektiv
    • forsirede balkonger;
    • lange forsirede fraser

filigran

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin filum ‘tråd’ og granum ‘korn’

Betydning og bruk

smykke, utsmykning eller lignende av gull- eller sølvtråder som er flettet sammen eller vridd i spesielle mønstre
Eksempel
  • dekorere en hårspenne med filigran

dekupere

verb

Uttale

dekupeˊre

Opphav

av fransk de- og couper ‘skjære’; jamfør de-

Betydning og bruk

skjære, klippe, sage opp, stykke ut;
skjære ut figurer i papp, papir eller treplater for å dekorere en overflate

dekorasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dekorere

Betydning og bruk

  1. det å dekorere
    Eksempel
    • dekorasjon av bordet
  2. gjenstand til pryd eller pynt (2;
    Eksempel
    • en dekorasjon av friske blomster;
    • bruke kongler og hjerter som dekorasjon
  3. malte kulisser og bakteppe på scene
    Eksempel
    • scenen var dekket med store dekorasjoner i metall
  4. orden (6), medalje eller lignende;
    Eksempel
    • overrekkelsen av dekorasjonen fant sted på fredag

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dekorere

dekorera

verb

Uttale

dekoreˊre

Opphav

gjennom fransk, frå latin decorare; jamfør dekor

Tyding og bruk

  1. pryde, pynte;
    smykke ut
    Døme
    • få i oppdrag å dekorere den nye kantina
  2. tildele ein orden;
    Døme
    • bli dekorert med St. Olavs-medaljen

dekupere

dekupera

verb

Uttale

dekupeˊre

Opphav

av fransk de- og couper ‘skjere’; jamfør de-

Tyding og bruk

skjere, klippe, sage opp, stykke ut;
skjere ut figurar i papp, papir eller treplater for å dekorere ei overflate

dekorasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dekorere

Tyding og bruk

  1. det å dekorere
    Døme
    • dekorasjon av egg er forbunde med påske
  2. gjenstand til prydnad eller pynt (2;
    Døme
    • ein dekorasjon av tørka blomstrar;
    • dører utsmykka med dekorasjonar;
    • lage dekorasjonar
  3. måla kulissar og bakteppe på scene
    Døme
    • festlege dekorasjonar og vakre kostyme;
    • einaste dekorasjonen var eit kvitt sceneteppe
  4. orden (6), medalje eller liknande;
    Døme
    • ha dekorasjonar på brystet

utsmykke

utsmykka

verb

Tyding og bruk

henna

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk hinna

Tyding og bruk

raudleg fargestoff utvunne frå den tropiske busken Lawsonia inermis, mellom anna nytta til å farge hår, negler og handflater
Døme
  • dekorere hendene med henna;
  • farge skjegget med henna

decoupage

substantiv ubøyeleg

Uttale

dekopaˊsj

Tyding og bruk

teknikk der ein bruker lakk for å dekorere ei flate med motiv frå serviettar eller liknande

stukk

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk stucco, opphavleg germansk ‘hard skorpe’; samanheng med stykke (1

Tyding og bruk

masse av kalk og gips til å smørje på og dekorere tak og vegger med

staffere

staffera

verb

Opphav

gjennom lågtysk, tysk, frå gammalfransk av; italiensk stoffa ‘stoff’

Tyding og bruk

pryde, stase til;
jamfør utstaffere