Artikkelside

Bokmålsordboka

stukk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en stukkstukkenstukkerstukkene

Opphav

italiensk stucco, opphavlig germansk ‘hard skorpe’; beslektet med stykke (1

Betydning og bruk

masse av kalk og gips brukt til å overtrekke og dekorere tak og vegger med