Bokmålsordboka
stukk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stukk | stukken | stukker | stukkene |
Opphav
italiensk stucco, opphavlig germansk ‘hard skorpe’; beslektet med stykke (1Betydning og bruk
masse av kalk og gips brukt til å overtrekke og dekorere tak og vegger med