Bokmålsordboka
stukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stukk | stukken | stukker | stukkene |
Opphav
av italiensk stucco, opprinnelig germansk ‘hard skorpe’; beslektet med stykke (1Betydning og bruk
masse av kalk og gips brukt til å overtrekke og dekorere tak og vegger med