Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
92 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

deig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt deig opprinnelig ‘noe eltet, formet’

Betydning og bruk

jevn masse av smådelte ingredienser, væske og andre tilsetningsstoffer;
rørt eller knadd masse til baking, steking eller lignende
Eksempel
  • sette en deig;
  • kjevle ut en deig
Artikkelside

pizzabunn, pizzabotn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakt deig som utgjør bunnen på pizza
Artikkelside

paté, pate

substantiv hankjønn

Uttale

pateˊ

Opphav

fra fransk ‘deig, masse’; samme opprinnelse som pasta og postei

Betydning og bruk

fast postei, gjerne med innlagte strimler eller biter av for eksempel skinke, fisk eller kyllinglever
Artikkelside

pasta

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘deig’; fra latin

Betydning og bruk

  1. deigaktig masse
  2. fellesbetegnelse for makaroni- og spagettiprodukter
    Eksempel
    • det er stas med hjemmelaget pasta
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. stor mengde;
    svært mye
    Eksempel
    • det kom masse folk på festen;
    • hun tjene masse penger på salget;
    • vi fikk masse bry med ham
  4. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside

marsipan

substantiv hankjønn

Uttale

marsipaˊn

Opphav

gjennom italiensk marzapane; fra middelalderlatin matapanus

Betydning og bruk

deig av malte mandler, melis og eggehvite, brukt til konditorvarer og konfekt
Artikkelside

kakedeig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

deig til kakebaking
Eksempel
  • ha kakedeigen over i formen
Artikkelside

kake 2

verb

Betydning og bruk

henge sammen (som deig)

Faste uttrykk

  • kake seg
    klebe seg fast;
    legge seg i lag
Artikkelside

kake 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫkukorn ‘liten kake’

Betydning og bruk

  1. finere bakverk av deig
    Eksempel
    • servere kaffe og kaker;
    • tørre kaker;
    • bake kake til bursdagen
  2. brød (1) stekt i ovn
  3. masse eller deig formet som klump eller skive (til steking eller koking)
  4. størknet klump

Faste uttrykk

  • en del av kaka
    en del av fortjenesten, utbyttet eller det som skal deles
    • produsenten vil ha en større del av kaka
  • mele sin egen kake
    sørge for fordeler til seg selv
  • ta kaka
    vinne, toppe (1)
    • det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside

kaketrinse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lite, taggete eller kvast hjul på skaft, brukt til å skjære ut kaker av deig med
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

deig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt deig opphavleg ‘noko elta, forma’

Tyding og bruk

jamn masse av smådelte ingrediensar, væske og andre tilsetjingsstoff;
rørt eller knadd masse til baking, steiking eller liknande
Døme
  • deig til gjærbakst;
  • kna deig;
  • la deigen kvile til neste dag;
  • deigen hever seg
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

paté, pate

substantiv hankjønn

Uttale

pateˊ

Opphav

frå fransk ‘deig, masse’; same opphav som pasta og postei

Tyding og bruk

fast postei, gjerne med innlagde strimlar eller bitar av skinke, fisk eller liknande
Artikkelside

pasta

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘deig’; frå latin

Tyding og bruk

  1. deigliknande masse
  2. samnemning for makaroni- og spagettiprodukt
    Døme
    • servere pasta med parmesanost
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

  1. (formlaust) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noko
    Døme
    • ein glødande masse;
    • køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
    til skilnad frå vekt (1)
    Døme
    • ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
  3. stor mengd;
    svært mykje
    Døme
    • det var masse folk på festen;
    • vi fekk ein masse fisk;
    • firmaet tente masse pengar
  4. særleg i bunden form: folk flest;
    dei breie laga av folket
    Døme
    • leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside

marsipan

substantiv hankjønn

Uttale

marsipaˊn

Opphav

gjennom italiensk marzapane; frå mellomalderlatin matapanus

Tyding og bruk

deig av malne mandlar, melis og eggekvite, brukt til konditorvarer og konfekt
Artikkelside

kakedeig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

deig til kakebaking
Døme
  • ha kakedeigen over i forma
Artikkelside

kake 2

kaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

henge saman (som deig)

Faste uttrykk

  • kake seg
    leggje seg i lag
Artikkelside

kaketrinse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lite, taggete eller kvast hjul på skaft, brukt til å skjere ut kaker av deig med
Artikkelside

brød

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brauð

Tyding og bruk

  1. bakverk av est deig, elta saman av mjøl, væske og gjær og steikt
    Døme
    • grovt brød;
    • heimebakt brød;
    • pølse med brød
  2. brukt som etterledd i nemningar for kaker og andre bakverk
  3. alt som trengst til å leve;
    jamfør levebrød
    Døme
    • det daglege brød

Faste uttrykk

  • brød og sirkus
    mat og underhaldning (i staden for reformar og endringar i samfunnet)
    • ingen i valkampen vil love meir enn fire nye år med brød og sirkus
  • brød og vin
    symbol på Kristi lekam og blod i nattverden
  • dum som eit brød
    svært dum
  • ha i sitt brød
    vere arbeidsgjevar for
    • staten har mange i sitt brød
  • sitje på vatn og brød
    sitje i fengsel
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
  • ta i sitt brød
    tilsette
    • han tek slektningar i sitt brød
  • tene sitt brød
    arbeide for å få inntekter
    • han tente sitt brød på sjøen
Artikkelside
Side 1 av 5