Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
98 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
deig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
deig
opprinnelig ‘noe eltet, formet’
Betydning og bruk
jevn masse av smådelte ingredienser, væske og andre tilsetningsstoffer
;
rørt
eller
knadd masse til baking, steking
eller lignende
Eksempel
sette en deig
;
kjevle ut en
deig
som etterledd i ord som
brøddeig
kjøttdeig
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
, opprinnelig kausativ av
sitja
Betydning og bruk
plassere noe eller noen på et sted
Eksempel
sette barnet på fanget
;
sette
maten på bordet
;
sette alt på plass
;
sette
penger i banken
;
de setter skoene i gangen
;
hun setter hesten på stallen
;
han satte fra seg en pakke
;
han ble satt i fengsel
;
sette
navnet sitt under noe
få eller føre i en viss stilling eller tilstand
Eksempel
sette
døra på gløtt
;
de setter fyr på bålet
;
sette noen på glid
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette sinnene i kok
lage, danne
Eksempel
sette
flekk på duken
;
han setter en deig
;
hun har satt musikk til et dikt
plante
Eksempel
sette poteter
tilføre, gi
Eksempel
sette vaksine
satse, risikere
Eksempel
sette
alt inn på noe
i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
få til å begynne
;
begynne (brått)
Eksempel
sette
i gang
;
sette folk i arbeid
;
sette etter noen
;
de setter på sprang
;
hun satte i å le
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette noen over sundet
lede, føre
Eksempel
sette noen inn i noe
;
sette noen på sporet
hisse, pusse
Eksempel
sette hunden på noen
verdsette, vurdere
Eksempel
sette eiendommen til ti millioner
;
sette noen høyt
bestemme, avtale
Eksempel
sette
noe ut av kraft
;
sette
en frist
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette noen til en jobb
;
de riktige personene ble satt på saken
la tre i funksjon
Eksempel
møtet er satt
Faste uttrykk
bli satt ut
bli sjokkert og handlingslammet
hun ble satt ut da hun hørte grunnen
sett at
tenk om, enn om
sett at det er sant
;
sett at det gikk galt
sette av
legge til side
;
spare
sette av tid
;
sette av penger
sette barn på
gjøre gravid
sette barn til verden
få barn
;
føde
sette etter noen
fare, løpe etter noen
sette fast
feste
sette noe fast
arrestere
målbinde
han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
sette fram
bære fram
sette fram stoler
hevde
sette fram et krav
sette i
ytre seg med kraft
sette i et skrik
sette i brann
sette fyr på
;
tenne på
de raserte bygninger og satte biler i brann
;
sette huset i brann
framkalle intense følelser
en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann
;
framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
sette i scene
planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
sette i gang
kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
sette i verk
få i gang
;
realisere
sette i
verk
et tiltak
sette igjen
gå fra
;
etterlate
han satte igjen sykkelen bak huset
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni og få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
uværet setter inn
;
stormen satte inn for alvor
bidra med
sette inn tiltak
;
sette alle krefter inn
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
omkomme, dø (i ulykke
eller lignende
)
sette ned
minske
sette ned prisene
utnevne
sette ned en komité
sette opp
stille opp
sette opp et gjerde
;
sette opp en plakat
skrive
sette opp en liste
;
sette opp et dokument
heve, øke
sette opp prisene
feste opp
sette opp håret
vise
sette opp en fornærmet mine
sette i scene
(1)
sette opp et teaterstykke
sette over
plassere på ovn for å koke noe
sette over potetene
endre forbindelseslinje
sette over til studio
sette over styr
bruke ukontrollert mye
;
sløse, ødsle bort
sette pris på
verdsette, like
;
sette høyt
sette på
få til å virke
sette på lyset
velge ut (husdyr) til avl
sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
sette på ende
lage oppstyr
;
rote
sette huset på ende
;
begivenheten satte byen på ende
sette på gata
gjøre husløs
;
si opp (leietaker)
sette på porten
kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
mange fryktet å bli satt på porten
sette på sporet
vise vei, hjelpe til rette
sette sammen
få til å passe sammen
sette sammen et lag
sette seg
plassere kroppen i sittende stilling
sette seg ned
;
sette seg i sofaen
;
han setter seg på en benk
;
hun satte seg inn i bilen
;
de har satt seg til bords
få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
sette seg i gjeld
;
sette seg høye mål
begynne, komme i gang
toget satte seg i bevegelse
danne seg
det satte seg verk i såret
bli fast
fyllingen må få tid til å sette seg
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg fore
bestemme seg for
sette seg inn i
orientere seg om
hun satte seg inn i problemet
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
sette seg på bakbeina
protestere (kraftig), stritte imot
partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
sette skrekk i
skremme
sette ut
slippe ut
;
spre
sette ut et rykte
plassere ut i naturen for å øke bestanden
sette ut yngel
plassere fangstredskap
sette ut garn
overlate oppdrag til andre
sette ut prosjektet
sette ut av spill
tvinge (en motstander) til å gi opp
sette ut i livet
realisere en plan
;
sette i verk
Artikkelside
masse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
‘deig, klump’
;
av
gresk
maza
‘meldeig’, av
massein
‘kna’
Betydning og bruk
(formløst) stoff
;
substans, ofte som råmateriale til noe
Eksempel
en glødende
masse
;
kjøre vekk
masse
fra tunnelarbeidet
som etterledd i ord som
hjernemasse
kokosmasse
papirmasse
i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram
;
til forskjell fra
vekt
(1)
Eksempel
treg
masse
;
tung
masse
som etterledd i ord som
atommasse
stor mengde
;
bråte
(3)
;
svært mye
Eksempel
det kom
masse
folk på festen
;
hun tjente
masse
penger på salget
;
vi fikk
masse
bry med ham
særlig
i
bestemt form
: folk flest
;
de brede lag av folket
Eksempel
den store
masse
;
lederne har liten kontakt med
massene
Faste uttrykk
kritisk masse
den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside
løs
,
laus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lauss
;
samme opprinnelse som
tysk
los
Betydning og bruk
som ikke er bundet
eller
festet til noe
;
som har løsnet
eller
kan løses lett
Eksempel
rive seg
løs
;
hunden er
løs
;
en sofa med
løse
puter
;
sjuåringen har flere
løse
tenner
;
slippe hestene
løs
;
slike folk skulle ikke ha lov til å gå
løs
brukt som adverb:
ha håret
løst
;
latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele
;
i enkelte deler
Eksempel
løse
deler
;
notere på
løse
lapper
som ikke er strammet
eller
kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
en
løs
knute
;
et
løst
håndtrykk
;
en løs deig
;
løs
grus
brukt som adverb:
et
løst
vevd stoff
;
ha kåpen
løst
over skuldrene
;
romanen er
løst
komponert
som ikke er grundig
;
upålitelig
Eksempel
et
løst
overslag
;
løst
snakk
;
løse
rykter
uten forpliktelser
Eksempel
et
løst
forhold
;
være
løs
og ledig
;
ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig
,
uhemmet
Eksempel
løs
ild
;
det gikk på helsa
løs
Faste uttrykk
bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
ta fatt på
angripe
(1)
gå løs på
angripe
de går løs på hverandre
begynne med
;
ta fatt på
gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt
;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
fritt ut i lufta
hun så alvorlig ut i løse lufta
;
ting forsvinner i løse lufta
uten tilknytning til noe
spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg
Artikkelside
kake
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
henge sammen (som deig)
Faste uttrykk
kake seg
klebe seg fast
;
legge seg i lag
Artikkelside
kake
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kǫkukorn
‘liten kake’
Betydning og bruk
finere bakverk av deig
Eksempel
servere kaffe og
kaker
;
tørre
kaker
;
bake kake til bursdagen
som etterledd i ord som
bløtkake
formkake
småkake
brød
(1)
stekt i ovn
masse eller deig formet som klump
eller
skive (til steking
eller
koking)
som etterledd i ord som
kjøttkake
seikake
størknet klump
som etterledd i ord som
blodkake
morkake
kukake
Faste uttrykk
en del av kaka
en del av fortjenesten, utbyttet eller det som skal deles
produsenten vil ha en større del av kaka
mele sin egen kake
sørge for fordeler til seg selv
ta kaka
vinne,
toppe
(1)
det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside
brød
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brauð
Betydning og bruk
bakverk laget ved at mel, væske og gjær blir blandet til en deig og stekt
Eksempel
bake
brød
;
grovt brød
;
pølse med
brød
brukt som etterledd i betegnelser for kaker og andre bakverk
i ord som
flatbrød
knekkebrød
sukkerbrød
skolebrød
det som trengs for å overleve
;
føde
(
1
I)
;
jamfør
levebrød
Eksempel
den enes død den annens
brød
Faste uttrykk
brød og sirkus
mat og underholdning (i stedet for reformer og endringer i samfunnet)
folkelig misnøye kan kureres med brød og sirkus
brød og vin
symbol på Jesu legeme og blod i nattverden
dum som et brød
svært dum
ha i sitt brød
være arbeidsgiver for
sitte på vann og brød
sitte i fengsel
steiner for brød
noe verdiløst i stedet for noe nyttig
ta i sitt brød
ansette
tjene sitt brød
arbeide for å få inntekter
han tjente sitt brød som eiendomsmegler
Artikkelside
trolldeig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
deig av mel, salt og vann brukt til
modellermasse
Artikkelside
varmheve
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
heve deig under oppvarming
Artikkelside
trinse
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
trinn
(
2
II)
Betydning og bruk
lite hjul, for eksempel under maskin eller møbel
Eksempel
bordet går på
trinser
skive eller hjul med fure til tau
;
trisse
Eksempel
trinsene
i en talje
ring nederst på skistav
bakeredskap med riflete hjul til å dele opp kjevlet deig eller til å lage mønster i deigen med
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
deig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
deig
opphavleg
‘noko elta, forma’
Tyding og bruk
jamn masse av smådelte ingrediensar, væske og andre tilsetjingsstoff
;
rørt eller knadd masse til baking, steiking
eller liknande
Døme
deig til gjærbakst
;
kna deig
;
la deigen kvile til neste dag
;
deigen hever seg
som etterledd i ord som
brøddeig
surdeig
kjøtdeig
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
masse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
massa
‘deig, klump’
;
av
gresk
maza
‘mjøldeig’, av
massein
‘kna’
Tyding og bruk
(formlaust) stoff
;
substans, ofte som råmateriale til noko
Døme
ein glødande masse
;
køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
som etterledd i ord som
hjernemasse
kokosmasse
papirmasse
i
fysikk
: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram
;
til skilnad frå
vekt
(1)
Døme
ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
som etterledd i ord som
atommasse
stor mengd
;
bråte
(3)
;
svært mykje
Døme
det var masse folk på festen
;
vi fekk ein masse fisk
;
firmaet tente masse pengar
særleg
i bunden form: folk flest
;
dei breie laga av folket
Døme
leiarane har lite kontakt med massane
Faste uttrykk
kritisk masse
minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
kake
2
II
kaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
henge saman (som deig)
Faste uttrykk
kake seg
leggje seg i lag
Artikkelside
kake
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kǫkukorn
‘lita kake’
Tyding og bruk
finare bakverk av deig
Døme
servere kaffi og kaker
;
tørre kaker
;
bake kake til kaffien
som etterledd i ord som
blautkake
formkake
småkake
brød
(1)
steikt i omn
Døme
ete kaka utan pålegg
masse eller deig forma som klump
eller
skive (til steiking
eller
koking)
som etterledd i ord som
kjøtkake
fiskekake
storkna klump
som etterledd i ord som
blodkake
morkake
kukake
Faste uttrykk
ein del av kaka
ein del av det som er å få tak i
;
ein del av utbytet
forfattaren vil endre kontrakten med forlaget slik at han får ein større del av kaka
mjøle si eiga kake
syte for føremoner for seg sjølv
ta kaka
vinne,
toppe
(
3
III
, 1)
det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside
glatt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
jamn i overflata
;
utan klumpar
;
slett, plan
Døme
glatt hud
;
han har svart, glatt hår
;
elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
med låg friksjon
;
utan feste
;
sleip
(
2
II
, 1)
Døme
glatt som is
;
det er fare for glatte vegar
;
køyre på glatt føre
;
ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
brukt som
adverb
: utan vanskar, lett
Døme
operasjonen gjekk glatt
;
eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
vanskeleg å få tak på
;
falskt venleg
;
sleip
(
2
II
, 3)
,
sløg
Døme
ein glatt politikar
;
ha ei glatt tunge
profesjonell, men upersonleg
Døme
glatt stil
;
ei glatt framføring
Faste uttrykk
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
glatt muskulatur
muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet
;
til skilnad frå
tverrstripete muskulatur
Artikkelside
brød
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brauð
Tyding og bruk
bakverk av est deig, elta saman av mjøl, væske og gjær og steikt
Døme
grovt brød
;
heimebakt brød
;
pølse med brød
brukt som etterledd i nemningar for kaker og andre bakverk
i ord som
flatbrød
knekkebrød
sukkerbrød
wienerbrød
alt som trengst til å leve
;
føde
(
1
I)
;
jamfør
levebrød
Døme
det daglege brød
Faste uttrykk
brød og sirkus
mat og underhaldning (i staden for reformar og endringar i samfunnet)
ingen i valkampen vil love meir enn fire nye år med brød og sirkus
brød og vin
symbol på Kristi lekam og blod i nattverden
dum som eit brød
svært dum
ha i sitt brød
vere arbeidsgjevar for
staten har mange i sitt brød
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
ta i sitt brød
tilsette
han tek slektningar i sitt brød
tene sitt brød
arbeide for å få inntekter
han tente sitt brød på sjøen
Artikkelside
smokke
smokka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
træ på som eit hylster
Døme
smokke på seg trøya
smyge, dra
Døme
smokke foten av sokken
gjere noko snøgt og uvyrde
Døme
smokke i hop ein deig
slå (til nokon)
Døme
han smokka til meg i nakken
Artikkelside
trolldeig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
deig av mjøl, salt og vatn brukt til
modellermasse
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100