Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

konsentrere

verb

Opphav

fra tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opprinnelig ‘samle i et midtpunkt’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. trenge sammen, fortette, samle
    Eksempel
    • konsentrere en undersøkelse om visse grupper;
    • konsentrere tropper ved grensen;
    • konsentrere tankene om det en gjør
    • brukt som adjektiv:
      • være konsentrert om en oppgave;
      • en konsentrert innsats
  2. i kjemi: øke konsentrasjonen av et stoff

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankene;
    ha oppmerksomheten rettet mot noe
    • konsentrere seg om jobben

sentripetal

adjektiv

Opphav

fra engelsk, av latin centrum ‘sentrum’ og petere ‘søke’

Betydning og bruk

som søker mot eller er rettet mot sentrum;
motsatt sentrifugal

sentrifugal

adjektiv

Opphav

fra engelsk, av latin centrum ‘sentrum’ og fugere ‘rømme’

Betydning og bruk

som har retning ut fra sentrum;
motsatt sentripetal

sentral 2

adjektiv

Opphav

fra latin, av centrum; jamfør sentrum

Betydning og bruk

  1. som hører til eller ligger i sentrum
    Eksempel
    • sentral beliggenhet;
    • sentrale deler av landet
    • brukt som adverb:
      • bo sentralt;
      • huset ligger sentralt til
  2. som hører til eller er den viktigste delen av noe
    Eksempel
    • et sentralt spørsmål;
    • han var en sentral forfatter i samtiden;
    • ha en sentral posisjon

Nynorskordboka 4 oppslagsord

konsentrere

konsentrera

verb

Opphav

frå tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opphavleg ‘samle i eit midtpunkt; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. trengje saman, fortette, samle
    Døme
    • konsentrere verksemda om nærområda;
    • konsentrere troppar ved grensa
  2. i kjemi: auke konsentrasjonen av eit stoff
    • brukt som adjektiv:
      • konsentrert saltsyre

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankane;
    ha merksemda retta mot noko
    • dei konsentrerer seg om primæroppgåvene

sentripetal

adjektiv

Opphav

frå engelsk, av latin centrum ‘sentrum’ og petere ‘søkje’

Tyding og bruk

som søkjer mot eller er retta mot sentrum;
motsett sentrifugal

sentrifugal

adjektiv

Opphav

frå engelsk, av latin centrum ‘sentrum’ og fugere ‘rømme’

Tyding og bruk

som har retning beint ut frå sentrum;
motsett sentripetal

sentral 2

adjektiv

Opphav

frå latin, av centrum; jamfør sentrum

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller ligg i sentrum
    Døme
    • ein sentral stad;
    • sentrale delar av landet
    • brukt som adverb:
      • bu sentralt;
      • huset ligg sentralt til
  2. som høyrer til eller er den viktigaste delen av noko
    Døme
    • eit sentralt spørsmål;
    • ein sentral person i kulturlivet;
    • ha ein sentral posisjon