Bokmålsordboka
sentripetal
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sentripetal | sentripetalt | sentripetale | sentripetale |
Opphav
fra engelsk av, latin centrum; se sentrum og petereBetydning og bruk
som søker mot eller er rettet mot sentrum;
motsatt sentrifugal