Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

blekk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blek, fra gammelengelsk; samme opprinnelse som engelsk black ‘svart’

Betydning og bruk

  1. (farget) væske til å skrive med
    Eksempel
    • penn og blekk;
    • skrive så blekket spruter
  2. svart væske som blekkspruten skiller ut

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjær’

Betydning og bruk

  1. skriveredskap med blekk
    Eksempel
    • dele ut papir og penn
  2. måte å skrive på
    Eksempel
    • føre en god penn;
    • hun hadde en skarp og fryktet penn;
    • en forfatter som skrev med varsom og poetisk penn
  3. Eksempel
    • en av bladets beste penner

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med bred penn
    med få detaljer;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk
  • med påholden penn
    • med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
      forkortet m.p.p.
    • under styring fra andre
      • talen er skrevet med påholden penn

tørrblekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blekk (1) i pastaform, brukt i kulepenn

blekklatt, blekk-klatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klatt av blekk (1)
Eksempel
  • lage stygge blekklatter

blekkjertel, blekk-kjertel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjertel hos blekksprut som skiller ut blekk (2)

blekkflekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flekk av blekk (1)

blekksprut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: klasse (1, 2) av bløtdyr med åtte eller ti fangarmer som skiller ut blekk (2);
    Cephalopoda

blekkhus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

liten beholder til å ha blekk (1) i

trekkpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

papir som suger opp blekk

raderkniv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kniv brukt til å skape bort skrift skrevet med blekk (som ikke lar seg viske bort)

Nynorskordboka 33 oppslagsord

blekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med blekkje (2

Tyding og bruk

  1. lys flekk der borken er hoggen av eit tre (til merke på at det skal fellast)

blekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av blekke (2

Tyding og bruk

  1. vindgust;
    veifting
  2. slag, dask

blekk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blek, frå gammalengelsk; same opphav som engelsk black ‘svart’

Tyding og bruk

  1. (farga) væske til å skrive med
    Døme
    • skrive med penn og blekk
  2. svart væske som blekkspruten skil ut

blekk 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk bleck, blick; samanheng med blikk

Tyding og bruk

tynnvalsa metallplate, særleg av fortinna jern
Døme
  • eit spann av blekk

blekkje 2, blekke 4

blekkja, blekka

verb

Opphav

samanheng med blakk

Tyding og bruk

merkje (med kvit flekk);

blekkje 3, blekke 5

blekkja, blekka

verb

Opphav

av blake

Tyding og bruk

  1. slå, veifte med noko så det blir luftdrag
  2. brenne tjøre av tyrirøter i eit tett rom som ein blæs luft inn i

blekkje 4, blekke 6

blekkja, blekka

verb

Opphav

norrønt blekkja

Tyding og bruk

  1. gje eit slag eller spenn

blekke 2

blekka

verb

Opphav

truleg nylaging av blake

Tyding og bruk

  1. guste, blåse lint
  2. råke med slag eller kast;
    daske til;
    kaste (på)

blekkjertel, blekk-kjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjertel (1) hos blekksprut som skil ut blekk (3, 2)

sympatetisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; av same opphav som sympati

Tyding og bruk

  1. forelda: sympatisk
  2. forelda: som verkar med løynleg kraft

Faste uttrykk

  • sympatetisk blekk
    usynleg blekk som kan framkallast på ymse måtar