Artikkelside

Nynorskordboka

blekkje 3, blekke 5

blekkja, blekka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å blekkaå blekkeblekkerblektehar blektblekk!
å blekkjaå blekkjeblekkjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
blekt + substantivblekt + substantivden/det blekte + substantivblekte + substantivblekkande
blekkjande

Opphav

av blake

Tyding og bruk

  1. slå, veifte med noko så det blir luftdrag
  2. brenne tjøre av tyrirøter i eit tett rom som ein blæs luft inn i