Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

blåser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musiker som spiller et blåseinstrument;
til forskjell fra stryker
Eksempel
  • et orkester med strykere og blåsere

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg saavfeide det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • i overført betydning: gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • skjønne hvilken vei vinden blåser
    skjønne hvordan en sak utvikler seg
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

blås

substantiv hankjønn

Opphav

av blåse (2

Betydning og bruk

drag av sigarett, pipe eller lignende;
Eksempel
  • ta seg en blås på verandaen;
  • ta en blås av hasjpipa

blåse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av blåse (2

Betydning og bruk

  1. luftfylt kule festet i overkanten av fiskegarn for å hindre det i å synke og gjøre det lett synlig
  2. bøye (2, 1) av plast eller lignende
    Eksempel
    • båten er fortøyd til blåsa
  3. Eksempel
    • høre blåsa fra fabrikken;
    • russen blåste i blåsene sine

messingblåseinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rørformet musikkinstrument av metall, oftest messing (1), som gir lyd når musikeren blåser gjennom et munnstykke av metall;
jamfør messing (2)

passat

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk; av italiensk passare ‘passere’

Betydning og bruk

jevn vind som blåser nordøstlig nord for ekvator og sørøstlig sør for ekvator

norda

adverb

Opphav

norrønt norðan

Betydning og bruk

Eksempel
  • det blåser norda

lurlokk

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (1 og lokk (1

Betydning og bruk

låt eller tone som en blåser på lur (1

lurblåser

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (1

Betydning og bruk

person som blåser i lur (1

landvind

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vind (1, 1) som blåser på eller fra land;
    til forskjell fra havvind (1)
  2. energi (2) utvunnet ved hjelp av vindturbiner på land
    Eksempel
    • satse på vannkraft og landvind som energikilder

Nynorskordboka 3 oppslagsord

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle ryktaavviser alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • i overført tyding: gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • skjøne kva veg vinden blæs
    skjøne korleis ei sak utviklar seg
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!

blåse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av blåse (2

Tyding og bruk

  1. kule fylt med luft og brukt til fløyt (3, 2) og merke på fiskegarn
  2. bøye (2, 1) av plast eller liknande
    Døme
    • båten låg fortøydd til blåsa
  3. Døme
    • høyre blåsa frå fabrikken

kollisjonspute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pute i bil som blåser seg opp automatisk ved ein kollisjon og vernar bilføraren og passasjerane mot skadar