Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

bestemmelse

substantiv hankjønn

Uttale

bestemˊmelse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta en bestemmelse
  2. noe som er bestemt;
    Eksempel
    • etter gjeldende bestemmelser
  3. noe som en har bestemt seg for eller som er bestemt for en;
    Eksempel
    • min opprinnelige bestemmelse;
    • menneskene haster mot sin bestemmelse
  4. i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
    Eksempel
    • artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse

radar

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, forkorting for radio detecting and ranging ‘oppdagelse og bestemmelse ved hjelp av radio’

Betydning og bruk

  1. apparat som lokaliserer og måler avstand til en gjenstand ved hjelp av radiobølger
    Eksempel
    • radaren lokaliserte en ukjent ubåt;
    • de bruker radar for å se etter fisk
  2. Eksempel
    • politiet hadde fartskontroll med radar

Faste uttrykk

  • på radaren
    under oppsyn;
    jamfør ha i kikkerten
    • spilleren hadde vært på radaren til treneren lenge;
    • terroristen hadde vært på radaren til politiet i mange år
  • under radaren
    uten å bli oppdaget;
    uten å vekke oppmerksomhet
    • problemene gikk under radaren på ledelsen;
    • han har sneket seg under radaren til politiet

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

smugle

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med smyge

Betydning og bruk

  1. innføre eller utføre tollpliktige, forbudte varer eller mennesker ulovlig
    Eksempel
    • smugle sprit og sigaretter;
    • han smuglet inn våpen;
    • smugle flyktninger over grensen
  2. liste, lure
    Eksempel
    • smugle inn en ny bestemmelse i kontrakten

papirbestemmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bestemmelse (2) i lov eller lignende som ikke håndheves eller etterleves;

dobbelt bestemmelse

Betydning og bruk

substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form;
Eksempel
  • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse

byggeforskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utfyllende bestemmelse til bygningsloven

konkurransevridning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

endring i lov eller bestemmelse som gir noen bedre konkurransevilkår enn andre

eksekutor

substantiv hankjønn

Uttale

eksekuˊtor, i flertall eksekuˊtorer eller  eksekutoˊrer

Opphav

fra latin; jamfør eksekvere

Betydning og bruk

  1. person eller myndighet som utfører en eksekusjon (1)
  2. person som ved bestemmelse i testamentet er innsatt til å skifte et dødsbo;

petrografi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk petra ‘stein’ og -grafi

Betydning og bruk

lære om beskrivelse og bestemmelse av bergarter

Nynorskordboka 0 oppslagsord