Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

bergart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av berg

Betydning og bruk

fast masse sammensatt av flere slags mineraler som jordskorpa er bygd opp av
Eksempel
  • gneis er en bergart;
  • eruptive, sedimentære og metamorfe bergarter

granitt

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk granito ‘kornet’, av latin granum ‘korn’; jamfør granat

Betydning og bruk

hard, eruptiv bergart av kvarts, feltspat og glimmer
Eksempel
  • hardt som granitt

Faste uttrykk

  • hvit granitt
    prydstein av trondhjemitt

eruptiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er laget ved erupsjon (1)
    Eksempel
    • eruptiv aktivitet i vulkanen
  2. som kjennetegnes av plutselige og voldsomme utbrudd av følelser, sanseinntrykk eller lignende;
    Eksempel
    • eruptive anfall av raseri;
    • et eruptivt uttrykk

Faste uttrykk

  • eruptiv bergart
    bergart som i flytende tilstand har brutt fram fra jordas indre og stivnet

steinslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • harde og myke steinslag

trippel 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på det første funnstedet Tripolis

Betydning og bruk

gulgrå, løs og skiferholdig bergart

struktur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av struere ‘bygge, ordne’

Betydning og bruk

  1. måte som noe er satt sammen eller bygd opp på (av ulike smådeler);
    oppbygning, sammensetning
    Eksempel
    • et atoms struktur;
    • en bergart med krystallinsk struktur;
    • samfunnets struktur;
    • språkets struktur
  2. enhet med en bestemt oppbygging som er knyttet til funksjon eller egenart
    Eksempel
    • en sammenhengende geologisk struktur fra Finland gjennom Sverige og Norge til Kolahalvøya
  3. utforming av en overflate;
    Eksempel
    • blader med ruglete struktur;
    • tapet med grov struktur;
    • en hvitkalket peis med glatt struktur

skifrig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. om bergart: som inneholder skifer (1)
  2. som ligner skifer;
    som er lett å kløyve

skifer

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. sedimentær bergart som lar seg dele i tynne heller eller plater
  2. helle eller plate av skifer (1)
    Eksempel
    • et hus med skifer på taket

eruptiv bergart

Betydning og bruk

bergart som i flytende tilstand har brutt fram fra jordas indre og stivnet;
Sjå: eruptiv

larvikitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på byen Larvik; jamfør -itt (1

Betydning og bruk

bergart av syenitt som blir brukt til prydstein

Nynorskordboka 52 oppslagsord

bergart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av berg

Tyding og bruk

fast, uorganisk masse samansett av fleire slag mineral
Døme
  • gneis er ei bergart

granitt

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk granito ‘korna’, av latin granum ‘korn’; jamfør granat

Tyding og bruk

hard, eruptiv, kornete bergart av kvarts, feltspat og glimmer
Døme
  • stø som granitt

Faste uttrykk

  • kvit granitt
    prydstein av trondhjemitt

eruptiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er laga ved erupsjon (1)
    Døme
    • eruptiv vulkan
  2. som er kjenneteikna av plutselege og veldige utbrot av kjensler, sanseinntrykk eller liknande;
    Døme
    • ha ein eruptiv natur;
    • eruptive kjensler

Faste uttrykk

  • eruptiv bergart
    bergart som i flytande tilstand har brote fram frå det indre av jorda og storkna

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

  1. heil eller samanhengande steinmasse;
    Døme
    • byggje på berg;
    • nakne berget stikk fram
  2. fjellslag, bergart
    Døme
    • hardt berg
  3. stor høgd av berg (1);
    (lite) fjell
    Døme
    • mellom bakkar og berg utmed havet;
    • stø som berg
  4. stor haug, dunge
    Døme
    • eit berg av mjølsekker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
  • stå som i berg
    stå heilt fast
    • maskinen stod som i berg
  • tru kan flytte berg
    tru kan utrette store ting

vulkansk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld vulkanar
Døme
  • ein vulkansk bergart;
  • vulkansk aktivitet

struktur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av struere ‘byggje, ordne’

Tyding og bruk

  1. måte som noko er sett saman eller bygd opp på (av ulike smådelar);
    Døme
    • strukturen i eit atom;
    • ei bergart med krystallinsk struktur;
    • grammatiske strukturar;
    • den politiske strukturen i kommunen
  2. eining med ei viss oppbygging som er knytt til funksjon eller eigenart
    Døme
    • ein struktur i Nordsjøen med både gass og olje
  3. utforming av ei overflate;
    Døme
    • papir med grov struktur;
    • gje overflata ein ru struktur

steinslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • harde og mjuke steinslag

skifrig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. om bergart: som inneheld skifer (1)
  2. som liknar skifer;
    som er lett å kløyve

skifer

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. sedimentær bergart som kan kløyvast i tynne heller eller plater
  2. helle eller plate av skifer (1)
    Døme
    • eit hus med skifer på taket

eruptiv bergart

Tyding og bruk

bergart som i flytande tilstand har brote fram frå det indre av jorda og storkna;
Sjå: eruptiv