Bokmålsordboka
eruptiv 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| eruptiv | eruptivt | eruptive | eruptive |
Betydning og bruk
- som gjelder eller er laget ved erupsjon (1)
Eksempel
- eruptiv aktivitet i vulkanen
- som kjennetegnes av plutselige og voldsomme utbrudd av følelser, sanseinntrykk eller lignende;
Eksempel
- eruptive anfall av raseri;
- et eruptivt uttrykk
Faste uttrykk
- eruptiv bergartbergart som i flytende tilstand har brutt fram fra jordas indre og stivnet