Nynorskordboka
eruptiv 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| eruptiv | eruptivt | eruptive | eruptive |
Tyding og bruk
- som gjeld eller er laga ved erupsjon (1)
Døme
- eruptiv vulkan
- som er kjenneteikna av plutselege og veldige utbrot av kjensler, sanseinntrykk eller liknande;
Døme
- ha ein eruptiv natur;
- eruptive kjensler
Faste uttrykk
- eruptiv bergartbergart som i flytande tilstand har brote fram frå det indre av jorda og storkna