Bokmålsordboka
struktur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en struktur | strukturen | strukturer | strukturene |
Opphav
fra latin, av struere ‘bygge, ordne’Betydning og bruk
- måte som noe er satt sammen eller bygd opp på (av ulike smådeler);oppbygning, sammensetning
Eksempel
- et atoms struktur;
- en bergart med krystallinsk struktur;
- samfunnets struktur;
- språkets struktur
- som etterledd i ord som
- krystallstruktur
- molekylstruktur
- samfunnsstruktur
- setningsstruktur
- enhet med en bestemt oppbygging som er knyttet til funksjon eller egenart
Eksempel
- en sammenhengende geologisk struktur fra Finland gjennom Sverige og Norge til Kolahalvøya
- utforming av en overflate;
Eksempel
- blader med ruglete struktur;
- tapet med grov struktur;
- en hvitkalket peis med glatt struktur